Jeg ett fast prinsipp, og det er at jeg som prinsipp på facebook, og det er at jeg ikke godkjenner venneforespørsler venners venner som jeg aldri har pratet med eller truffet.
Det som forundrer meg, er at noen av facebookvennene jeg har på facebook over hodet ikke tenker over at det som publiseres på facebook faktisk vises til sine facebookvenner selv om man ikke ønsker at oppdateringer skal vises. Jeg blir flau og får en bismak i munnen når jeg er vitne til en heftig krangel mellom en facebookvenn og hans/hennes facebookvenner. Man trenger ikke skrive offentlig på veggen f.eks en slik statusoppdatering: "Du Hans trenger ikke komme å være frekk mot meg", eller: "Jeg er skuffet over deg Anne". Dette er bare ett eksempel på hvilke statusoppdateringer noen facebookvenner kan skrive, og jeg har oppdaget at 40-60 åringer er verre enn de som er yngre!
Hvis du har en konflikt gående med en av dine facebookvenner, trenger du ikke publisere det på veggen din offentlig slik at alle andre ser det, men det er kanskje det du ønsker, nemlig det å få oppmerksomhet at du har en konflikt gående med en av dine facebookvenner.
Normalt er å ta uoverensstemmelser opp direkte med vedkommende, enten direkte med vedkommende, eller på privat melding. Nå har det vel seg slik at de som velger å ta slike uoverensstemmelser offentlig på veggen på facebook ønsker oppmerksomhet. Det jeg kan si er at det får de ikke fra meg! Jeg blir flau på deres vegne at de ikke vet bedre enn som så.
1.januar tok jeg en opprydding i facebooklista mi, og grunnen til det var fordi jeg hadde mange facebookvenner som jeg over hodet ikke hadde noe felles med. Jeg gikk grundig igjennom facebookvennene mine, og slettet ca.100 facebookvenner som gikk under kategorien: "facebookvenner som jeg ikke har noe til felles med, eller som jeg sjelden/aldri prater med på facebook". Den ene facebookvennen som jeg valgte å slette hadde jeg så lite felles med. Jeg hadde tenkt på det en godt stund at jeg skulle slette henne som facebookvenn før jeg gjorde det. Denne facebookvennen min var litt for kroppsfiksert i forhold til det jeg er vant til av andre av mine venner i 40-50 års alderen, hun var litt for opptatt av det ytre, mente at det er ok å operere seg vakker, ta botox, restylan og strebet (i mine øyne) etter å være perfekt som mulig. Nesten daglig postet hun innlegg om dette på facebook og bloggen sin som hun hadde. Hennes facebookvenner og også bloggvenner skrev til henne og fortalte hva de syntes om dette, og noen var sterkt i mot dette.
De gangene noen skrev at de var uenige med henne, utartet det seg til en vanvittig krangel mellom henne og hennes facebookvenner. Etter diskusjonen tok hun på seg offerrollen hvor hun fortalte i statusoppdateringene sine at folk i bygda der hun bor var ute etter henne, at hun ble stygt mobbet og at de var sjalu på henne. Jeg valgte bevisst å ikke kommentere noen av hennes facebookoppdateringer, for jeg er også i mot slikt. Stort sett trykket jeg på "liker" når hun la ut bilder av håret sitt, naturbilder som hun tok eller av dyrene sine. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg selv motstander av å operere seg pen, ta botox, ta restylan, brystløft, ta silikon osv. Særlig i dagens samfunn hvor vi jobber for å få bukt med kroppshysteriet, for det gir så feil signaler til unge jenter. Den perfekte kroppen er medieskapt av motedesignerne, og det skaper i verste fall spiseforstyrrelser blant unge jenter. Da mener jeg at vi voksne må gå foran med et godt eksempel! En person på over 40 år som har født unger, skal ikke se ut som en 20 åring! Slik er ikke kroppen laget! Samtidig mener jeg at de som ønsker å ta botox, restylan, silikon, ta plastisk kirurgi osv må få lov til å gjøre som de selv vil. Det er deres penger, og ikke mine! Da krever jeg også at de respekterer meg for hva jeg mener!
På bloggen til min facebookvenn har det hele tiden gått i trening, kosthold, slanking, trening, at hun har tatt hairextension, fikset på neglene, tatt restylan osv. Det er nå en gang slik at hun har interesse for dette temaet, og det er det bare å akseptere. Selv om jeg ikke har interesse for dette må jeg bare godta at hun skriver om det. I romjulen syntes jeg min facebookvenninne ble mer og mer energisk i å skrive innlegg om kropp og utseende. Hun postet daglig statusoppdateringer på facebook, og postet daglig blogginnlegg om teamet brystløft kontra ikke brystløft, la ut bilder av pupper uten brystløft og bilder av pupper etter brystløft, la ut bilder av feite mennesker kontra tynne mennesker, la ut bilder av lepper etter leppene hadde fått restylan og hun spurte leserne om hva de mente var finest.
Mange lesere skrev sine meninger på en saklig og fin måte om hva de syntes om temaet, og mange gav uttrykk for at de var i mot det å operere seg, legge inn silikon, ta botox, restylan osv. På facebooksiden hennes utartet det seg en krangling uten like mellom min facebookvenninne og noen av hennes facebookvenner som tydeligvis var uenige med henne. Hva som utløste dette vet jeg ikke, for jeg gadd ikke engasjere meg i dette.
Min gode facebookvenninne Synskepggy skrev en kommentar på et av blogginnleggene til min facebookvenninne. Kommentaren fra Synskepeggy var saklig og godt begrunnet om hvorfor hun tok avstand fra dette! Det ble ikke godt mottatt fra min facebookvenninne, og min facebookvenninne mente at Synskepggy mobbet og trakasserte henne. Det var mange flere lesere som mente akkurat det samme som Synskepeggy, og de fikk også så hatten flagret. Nå jeg at mange kommentarene på det blogginnlegget hennes er slettet, også den kommentaren som Synskepggy skrev.... Samme kveld forfulgte min facebookvenn Synskepggy over på bloggen hennes, og der begynte hun regelrett å krangle og oppføre seg stygt og ufint! Synskepggy på sin side ble irritert, for maken til oppførsel skal du lete lenge etter!
Her kan dere selv med egne øyne se hvordan krangelen utartet seg: http://synskepeggy.blogg.no/1419779902_28122014.html#comment Jeg skrev flere private meldinger til min facebookvenninne om at jeg ikke ville blandes inn i denne krangelen siden jeg er god bloggvenn med Synskepggy, og jeg gjorde det klart for henne at jeg ikke støttet hennes oppførsel på bloggen til Synskepeggy! Kom med gode råd å be henne slutte, for jeg skjønte hvordan denne krangelen kom til å ende, men likevel fortsatte min facebookvenninne å krangle og krangle.
Det var som å prate til døve ører. I neste sekund hadde hun skrevet en ny kommentar på bloggen til Synskepggy. Til og med på natten drev hun og kranglet i kommentarfeltet til Synskepggy! Hvem sitter på natten og krangler på en blogg? Jeg gjentok gang på gang at min facebookvenn hadde å holde meg utenfor denne krangelen, for jeg mente at det tullet hun drev med ville jeg ikke søtte! Likevel dro hun meg inn i diskusjonen mot min vilje! Da jeg så det ble jeg kjempesint! Nyttårsaften hadde en anonym skrevet et kommentar i kommentarfeltet til Synskepggy, og min facebookvenninne beskyldte meg å stå bak den kommentaren ennå hun godt visste at jeg var i nyttårsselskap hos et vennepar av oss! Dette hadde hun sett av bilder jeg postet på facebook! Når jeg besøker venner, sitter jeg ikke på facebook og leser blogger! Da er jeg sosial med de vi besøker!
1.januar orket jeg rett og slett ikke mer. Da hadde jeg bedt uendelig mange ganger om å være fornuftig å slutte og krangle! Jeg slettet henne som venn fra facebook. Vi var alt for forskjellige, og jeg orket ikke være vitne til å lese de daglige kranglene hun hadde med andre av sine facebookvenner. Slike mennesker er for meg energivampyrer!
Tenk at en enkel og saklig kommentar fra en leser skulle få slik rekkevidde med den heftige kranglingen? Hvis man tar en saklig og begrunnet kommentar på en blogg så personlig bør man tenke over om man skal skrive innlegg hvor man ber om lesernes meninger. Hvis en blogger har spurt leserne om hva de mener om at voksne mennesker tar plastiske operasjoner, og ville jeg ha svart dette: "Jeg ikke støtter voksne mennesker som utfører plastiske operasjoner, ta botox, silikon, restylan, fordi det gir gale signaler til ungdommer pga kroppspress, og man kan ikke operere seg for å bli lykkelig, men hva andre voksne mennesker velger å gjøre blir deres egen sak".
Er en slik kommentar mobbing og trakassering? Svaret mitt er klart nei! Det er en personlig mening om temaet, og ikke personrettet mot den som spør om leserne meninger. Støter man bort i den rette bloggeren på en blogg, vil hun få det til å at det var du som mobbet og trakasserte henne i din kommentar.
Bruk 2015 alle sammen til å blogge for å ha det trivelig, og ikke irritere deg over at andre bloggere har ulike meninger enn deg selv <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar