fredag 31. juli 2015

OPPDATERING FRA DE SISTE DAGENE MED BILDER :)

Siste dag i juli, og i morgen skriver vi 01.08.2015! Sommeren er på langt nær ferdig.

Jeg har sommerferie fra korene frem til 18.08.2015. Da begynner vi høstsemesteret i koret hvor mannen min og jeg synger.

Jeg har hatt spillejobber på fløyta i begravelser. Spillejobbene foregår gjerne på tirsdager eller fredager, og det hender av og til en sjelden gang at jeg får en spillejobb i begravelser på mandager.

Når jeg spiller fløyte i begravelser, er det stort sett de samme sangene som går igjen som de pårørende ønsker å høre. Det er gjerne "Trondheimsnatt" av Åge Aleksandersen og Siciliano av J.S Bach. Av og til ønsker de pårørende at jeg selv skal velge en melodi som jeg skal spille på fløyta. Da har jeg av og til valgt: Tanz Der Glückliche Sehelen" av komponisten Glück. Den er kjempevakker og fin, og passer perfekt å spille i begravelser/bisettelse. De tre sangene er sanger som jeg har innøvd, og som sitter i fingrene. 

Jeg stortrives med å få spillejobber på fløyta, og jeg føler meg så privilegert som får lov til å formidle musikk til de som hører på :) Når jeg spiller er jeg i min egen verden, for jeg er i musikkstykket jeg spiller. Selv om det ikke er 100% stilling, så har jeg spillejobber på fløyta i begravelser ca. 6 - 8 ganger i måneden, og det er jeg kjempefornøyd med :) 

Nå har jeg fått en spillejobb på fløyta i en bisettelse neste fredag 07.08.2015. Det har jeg selvfølgelig takket ja til! 

I dag hadde jeg spillejobb på ar fløyta i begravlese, og den begynte kl.11.00. Jeg møtte organisten til en øvelse kl.10.00. Kom hjem kl.12.30.

Etter jeg kom hjem slappet jeg av, og tok det med ro før jeg tok på meg skoene og gikk meg en tur. Været var overskyet, men en fin temperatur. Det begynte å duskregne litt da jeg gikk, men det ble bare med det. Likevel fikk jeg tatt noen bilder av motiver som jeg oppdager er fine å ta bilder av.

Når jeg går tur, går jeg for å nyte stillheten, roen og freden, men samtidig har jeg øynene med meg for om jeg ser noen fine motiver som jeg kan ta bilder av.

I morgen 01.08.2015 er vi invitert på grillfest hjemme hos min tremenning og hennes mann. Det er meldt bra vær. Flere felles venner av oss kommer også, og det blir kjempekoselig og sosialt :)

Til uka som kommer skal jeg også på kontroll til veterinæren med labben til Nadina. Veterinæren skal ta nytt røntgenbilde for å se hvordan bruddene har grodd. Fremdeles er Nadina tålmodig, men hun synes det er kjempegodt å få komme ut av hundeburet for å kose seg i fagnet <3 :) Det nyter hun til gangs :)

Vi Trøndere håper på bedre vær i august. Enda er ikke sommeren 2015 ferdig, men vi håper på sol og varme. Det fortjener vi Trøndere nå! 


Her får dere se noen bilder som jeg har tatt de siste dagene:


Jeg har slått meg på kreativ fargelegging, og det er så avslappende. Mønstrene i fargeleggingsboken er kjempefine og detaljerte. På dette mønsteret brukte jeg nesten bare to farger. 


Selfiebilde av Nadina som koser seg i fanget :) 


St. Olavs Hospital i Trondheim.


I Sykehusparken ved St. Olavs Hospital har de plantet kjempefine sommerblomster, og de Trondheim Kommune er flinke til å passe på slik at blomstene står fint gjennom hele sommeren :) 


Noen trær med kongler på og blomster ved Sykehusparken :) 


Dammen i Sykehusparken med noe av grunnmuren av en av de gamle sykehusbygningene som stod på dette området før. 


Dette store treet står midt i Sykehusparken.


Nå på denne tiden av sommeren er det tid for lupiner. Jeg synes lupiner er kjempefine sommerblomster :) 


Da jeg tok dette bildet så jeg 5-6 humler som satt på disse lupinene :) 


La humla suse :) 


Måsene hører jo hjemme ved sjøen, og ikke i et tettbygd boligområde. Tidlig i april kommer måsene, og de bygger reir på hustakene ved der vi bor, og til og med på skråtaket til naboen vår! I år som i fjor, og som året før der gikk det galt med måseungen som ble klekket. Den ramlet ned på fra hustaket og mistet livet. Lærer måkene? Nei! Bare vent! I april neste år kommer måsene tilbake igjen for å hekke! 


I Trondheimsområdet befinner kanskje det seg et barn som fryser på sin venstre fot! 


Vi har sol i Trondheim, bare at den holder seg bak skyen! 





tirsdag 28. juli 2015

SOMMERBILDER AV KATTETRIOEN :)

Det har vært fint vær her i Trondheim i sommer, men vi har hatt godt vær med sol og varme i helgene. Slik har det vært siden midten av juni. Egentlig er jo det kjempebra, og vi har tatt turen ut til sjøen og stranda hvor vi har vært sosiale med venner :)

Når været er bra koser kattene seg på verandaen. De jakter på småfugler, insekter og slikker varmen fra solen. Katter har også godt av D-vitaminer fra solen på samme måte som oss mennesker :)

Lille "rødreven" Elvis er jammen ikke mye redd av seg, for han klatrer like så god til topps i nettingen. Har ikke tallet på hvor mange ganger jeg har måttet klatre opp for å få ham ned. Lærer han? Nei! Opp igjen bærer det to minutter etterpå. 

Elvis er en stor koseklump, og han har et kjempeherlig lynne. Bare han får kos, durer motoren hans med lykkelig maling <3 :) 

Dixie har hatt løpetid, men Elvis er nok litt for ung til å skjønne hva han skal gjøre. Han skjønte såpass at han skulle bite henne i nakkeskinnet, men så var det dette med å finne riktig hull da.... :D Ikke lett for en fem  måneder gammel abyssinerhannkatt, og som i tillegg er for kort i kroppen :) Dixie på sin side var tålmodig, for hun lot ham holde på. Mye var nok lek fra Elvis sin side, men Dixie var kjempefornøyd hun at endelig er det en hannkatt som prøver seg når hun har løpetid, og ikke gir seg etter å ha bitt henne i nakken.

Dixie er stortrives i rollene som "reservemamma" til Elvis, kjæreste, elsker og lekekamerat <3 :)


 Her kommer noen bilder jeg har tatt av Nadina, Dixie og Elvis i sommer: 


Godpusejenta Nadina ute på verandaen <3 :) 


Nadina koser seg på verandaen :) 


Nadina ute på verandaen :) Bildet ble tatt noen dager før hun brakk labben!


Godpusejenta Dixie Rose koser seg ute på verandaen <3 :) 


Dixie koser seg ute på verandaen :) 


Dixie ute på verandaen en varm og fin julidag :) 


Godpusegutten Elvis koser seg ute på verandaen <3 :) 


Elvis koser seg ute på verandaen :) 


Elvis er nysgjerrig på alt som rører seg :) Et lite insekt lever et farlig liv i nærheten av Elvis :) 






mandag 27. juli 2015

NADINA FIKK NY GIPSBANDSAJSE TIL VETERINÆREN 22.07.2015 :)

Det har gått to uker siden min eldste abyssinerhunnkatt var til veterinæren hvor hun fikk påvist to brudd i labben sin. Ennå er Nadina tålmodig, og maken til mer tålmodig katt enn Nadina skal du lete lenge etter.

Nadina godtar gipsbandasjen, og hun har ikke prøvd å få den av seg. Enn så lenge er det 2-1 i veterinæren sin favør :) 

Hun godtar at hun må være i hundeburet, og det tror jeg kommer av at hun kjenner at hun blir hemmet pga gipsbandasjen sin. Gipsbandasjen gjør at hun har dårligere balanse, og det kan føre til at hun ramler. Når Elvis og Dixie har sine lekeøkter kan de fort finne på å komme bort i Nadina, men i hundeburet er hun trygg. 

Nadina greier nå å stå på labben sin når hun skal spise, og hun fungerer bra med gipsbandasjen på seg. Det er for Nadina sin sikkerhet at hun får være i hundeburet så lenge hun har på seg gipsbandasjen. Veterinæren var helt enig, og syntes hundeburet jeg har fått lånt var kjempefint og stort :) 

Nadina må ha gipsbandasje på seg i ca.6 uker.

Veterinæren fortalte meg litt om hvordan bruddene til Nadina var. Nadina har jo brukket to bein i labben, det ytterste beinet og det ene beinet i midten. Det er de to beinene i midten av labben som er kritiske å brekke for en katt, for det er der de får tyngden og støtene når de hopper og lander på labben. Nadina i sitt ytterste bein måtte veterinæren få tilbake i posisjon. Det beinet vil være litt ut av posisjon, men det vil ikke gjøre Nadina noe. Ytterste beinet er det ikke så farlig å brekke på en katt.

Heldigvis var bruddet på den midterste labben ikke kommet ut av posisjon, men hvis det hadde det, måtte Nadina ha operert. På alle røntgenbildene de har tatt ligger beinet akkurat slik det skal :) 

Om en uke skal Nadina ta nye røntgenbilder for å se om det har begynt å danne seg ei hinne over beinet. Den hinnen som nå skal dannes er en ny brusk. Til slutt vil det dannes nytt beinvev, og da er bruddet leget! 

Vi passer på at hun får komme ut av hundeburet flere ganger om dagen, og da koser Nadina seg <3 :) 

Elvis og Dixie er kjempesnille mot Nadina. Det går ofte bort til buret hennes, og ser inn til henne. Av og til hender det at de legger seg ned ved buret for å være i nærheten av Nadina <3 :) Godpusene Elvis og Dixie <3 :) 

Tok noen bilder hos veterinæren slik at dere kan få se :)



Nadina på undersøkelselsbenken hos veterinæren 22.07.2015 <3 :) 


Først la veterinæren gasbind utenpå beinet hvor Nadina har brukket beinene. Så la han gasbind oppover hele labben hennes som beskyttelse.


Etterfulgt av mer gasbind og bandasje. Det er for å unngå trykkskader som lett kan oppstå av gipsbandasjen. 


Til slutt legges selve gipsen som er en elastisk gips. NB! No chew! Det står så på gipsen :) 




Nadina hos veterinæren 22.07.2015 hvor hun får ny gipsbandasje på labben sin <3


Nadina har i hvert fall matlyst, og hun spiser som en hest. Det et kjempegodt tegn, og et tegn på at hun ikke lider noen nød, og hun mistrives ikke <3 :) 

Jeg gleder meg til hun får av gipsbandasjen sin, og det skal bli kjempegodt for Nadina å få bevege seg fritt omkring igjen :) 


tirsdag 21. juli 2015

22.07, EN DATO SOM ALLTID VIL BLI HUSKET! MINE TANKER GÅR TIL ALLE DE ETTERLATTE, OG TIL DE SOM PERSONLIG OPPLEVDE TERRORANGREPET PÅ KROPPEN!

22.07.2015 er 4 år siden det forferdelige og kjempegrusomme terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya hvor 77 mennesker uskyldig brutalt ble drept. De drepte var ansatte i Regjeringskvartalet, noen som befant seg i nærheten av bombebilen og ungdommer i sin beste alder som var politisk engasjerte i en ungdomspolitisk organisasjon. Ungdommene hadde hele livet sitt foran seg, de hadde drømmer og håp for fremtiden <3 

Terrorangrepet rystet hele Norges befolkning, og alle sammen følte og føler fremdeles med de som personlig opplevde terrorangrepet på kroppen, de som ble skadet, familie, slekt og venner til ofrene. Norge stod sammen i sorgen. Hatet ble vendt til kjærlighet <3

Dagen etter terrorangrepet ble det lagt ned blomster, og tent lys utenfor Oslo Domkirke, og blomsterhavet vokste og vokste de nærmeste dagene og ukene. 

Daværende statsminister Jens Stoltenberg gjorde en kjempeflott jobb, og han viste nærvær og omsorg for de som personlig var rammet av terrorangrepet, de andre AUF-ungdommene som var tilstede på Utøya, ofrenes familier, slekt og venner og Norges befolkning. Vi fikk se en statsminister som hadde det vondt <3 Likevel var budskapet til Jens Stoltenberg å vende hatet til kjærlighet <3 

Vi fikk også se en Kongefamilie som også offentlig gråt på TV, og som var tilstede sammen med de sørgende <3 

22.07.2011 er en dag som aldri må glemmes. Datoen har for alltid skrevet seg inn i historiebøkene som det verste terrorangrepet i fredstid!

22.07.2011 er en dag som aldri må glemmes. Datoen har for alltid skrevet seg inn i historiebøkene som det verste terrorangrepet i fredstid!

I kjølevannet av terrorangrepet 22.07.2011 ble daværende statsminister Jens Stoltenberg usaklig beskyldt for at hans måte å vise omsorg og omtanke til de som opplevde terrorangrepet på kroppen og de pårørende, familie slekt og venner til de som ble drept, var valgflesk for at at AP skulle vinne valget. Personlig mener jeg at Jens Stoltenberg gjorde som en hver statsminister ville ha gjort! Han viste omsorg og omtanke, og han var et medmenneske med de sørgende i deres sorg <3 

Mange av de som opplevde terrorangrepet på kroppen sliter fremdeles med traumer og psykiske problemer den dag i dag. Andre igjen som opplevde terrorangrepet på kroppen har det i dag fint tross i det som skjedde. Det er forskjell fra person til person hvordan man reagerer etter en slik traumatisk opplevelse som terrorangrepet var.

Kun de som opplevde terrorangrepet på personlig kroppen vet hva de gikk igjennom, og de kjente smerten personlig på kroppen! Vi utenforstående kan bare ane og forstå den grusomheten de opplevde. 

22.07.2012 var det duket for ett års minnemarkering i forbindelse med terrorangrepet. AP og Jens Stoltenberg ble igjen usaklig beskyldt for at de arrangerte minnemarkering kun for å få stemmer. 

Hvis et slikt terrorangrep hadde rammet et annet parti, ville det også ha blitt arrangert minnemarkering. Partilederen for det partiet ville garantert vist omsorg og omtanke på samme måten som det Jens Stoltenberg gjorde!

Jeg tviler nokså sterkt på at en partileder eller en statsminister tenker valg og stemmer når det foregår en minnemarkering! Da vil de minnes de som døde, og de vil vise omtanke og omsorg for de etterlatte!

22.07.2015 er det som sagt fire år siden, og det er tid for minnemarkeringer. Diskusjonene har pågått i ulike media en stund. Det er delte meninger blant Norges befolkning angående minnemarkeringene, og det er også delte meninger blant de som opplevde terrorangrepet personlig på kroppen.

Det er faktisk noen av de som personlig opplevde terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya og pårørende til de som mistet livet som over hodet ikke ønsker å delta på minnemarkeringen av 22.07.2011! Det er et valg de personlig tar, og det bør folk akseptere!

Så finner du de som personlig opplevde terrorangrepet på kroppen og pårørende til de som ble drept som faktisk finner trøst i å være med på minnemarkeringen, og de har uttalt at de ønsker å være med på en minnemarkering for å minnes og hedre de som brutalt ble drept. De ønsker også å delta på minnemarkering, for å vise omtanke for de pårørende <3 

Blant Norges befolkning er det også delte meninger rundt minnemarkeringen av 22.07.2011! Noen av de som er motstandere av minnemarkeringen mener Norges befolkning får minnemarkeringene dratt ned over hodet.

Jeg synes det er greit at de som er motstandere av minnemarkeringen av 22.07.2011 synes det blir for mye rundt minnemarkeringene. Det er ingen som tvinger dem til å se minnemarkeringene på TV og nyhetene, for det finnes faktisk en avknapp på TV'n! Da slipper de å få med seg sendingene fra minnemarkeringene, og nyhetene. Så enkelt er det! 

Uansett om vi vil eller ei, må vi forholde oss til minnemarkeringene etter terrorangrepet, for terrorangrepet som skjedde 22.07.2011 vil alltid være en dato som vil bli husket for ettertiden :( Terrorangrepet hvor så mange uskyldige mennesker ble drept viser også at Norge som land er et sårbart land når det gjelder terror!

Terrorangrepet 22.07.2011 viste også at det finnes mennesker med tilknytning til en ekstremistisk ideologi som er villige til å drepe mennesker med en annen politisk holdning enn dem selv! 

Minnemarkeringene i anledning terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya er for å vise at de som så brutalt ble drept ikke skal bli glemt, og minnemarkeringene er ment for de overlevende og pårørende som ønsker å delta på en slik markering. De overlevende og pårørende som deltar på minnemarkeringene føler personlig behovet for å ha en slik minnemarkering. Kanskje synes de overlevende og de pårørende som ønsker en slik minnemarkering å komme sammen for å prate med andre som opplevde den samme smerten som dem selv. 

Jeg synes ikke vi skal bli så kalde at vi tar avstand fra minnemarkeringen av 22.07.2011! Vi må tenke tilbake på hvor mye kjærlighet og omsorg vi viste til hverandre i dagene etter 22.07.2011. Nasjonen stod samlet i sorgen.

Ingen har vondt av å stoppe litt opp i hverdagen å tenke over hva som skjedde 22.07.2011 da én tilregnelig gal mann fikk det for seg at han skulle drepe de som tilhørte AP og politisk engasjerte AUF ungdommer som ville gjøre noe for Norge!

På en dag som 22.07 bør vi alle vise respekt for de etterlatte, for de pårørende og de som personlig opplevde terrorangrepet på kroppen! 

Min dypeste medfølelse og tanker går 22.07.2015 til de etterlatte og pårørende til de som mistet noen i terrorangrepet som stod dem nær, til de som personlig opplevde terrorangrepet på kroppen, til alle de frivillige som hjalp til å redde de skadde i Regjeringskvartalet, alle de frivillige som hjalp livredde ungdommer som la på svøm for å komme seg unna Utøya og til annet hjelpemannskap (brannvesenet og ambulansepersonell) som jobbet for fullt fredagen for fire år siden <3 

"Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise" <3 


Blomsterhavet ved statuen på Trondheim Torg noen dager etter terrorangrepet 22.07.2011 <3  

TÅLMODIGE GODPUSEJENTA NADINA MED BRUKKET LABB :)

Tenkte å komme med en liten oppdatering om hvordan det går med godpusejenta mi Nadina. 

Fredag 17.07.2015 var jeg på kontrolltime med Nadina hos veterinæren. Veterinæren tok to nye røntgenbilder av labben hennes, for å se om det ene bruddet hadde holdt seg på plass med gipsbandasjen Nadina har på seg. Beinet som var mest ut av posisjon lå i riktig posisjon, og det var en kjempestor lettelse :) 

Godpusejenta mi Nadina er fremdeles tålmodig. Hun må være inne i hundeburet frem til at bruddet er grodd. Nå som Nadina har den store gipsbandasjen har hun problemer med å gå ordentlig, og gipsbandasjen hindrer henne i å bevege seg fritt omkring. Selvsagt merker også Nadina dette. Dermed er det tryggere å ha henne inne i hundeburet slik at bruddene i labben til Nadina får leges i ro og fred.

Jeg fikk tips fra flere rasekattvenner om som selv har opplevd at noen av deres katter har brukket labben, og de sverger til å la katten hvile seg i et stort hundebur.

Hundeburet må være stort nok til at katten får strukket seg skikkelig ut, det må være plass til et kattetoalett, man må ha et godt liggeunderlag, mat og vann. Nadina gjør seg ingenting av å være inne i hundeburet, og det er for hennes egen sikkerhet at hun er der inne. 

Jeg passer på å ta henne ut, og da får hun lov til å kose seg i fanget mitt <3 :) Da maler hun lykkelig, og du ser at hele katten koser seg <3 :)

Det ser ikke ut som om Nadina har smerter, for hun spiser kjempegodt! Matlyst betyr at katten har det bra :)

Jeg er 100% sikker på at Nadina skjønner at hun må være i hundeburet slik at hun skal være trygg, for det er jo for hennes egen sikkerhet. Den gipsbandasjen hun har på seg gjør at hun blir veldig ustødig. Nå har Nadina funnet ut teknikken på hvordan hun skal få til å reise seg opp, tisse og gjøre stort i kattedoen og hvordan hun skal få til å spise :)

Normalt sett når katter skal tisse, graver de i sanden, og til slutt setter de seg elegant ned for å gjøre det de skal. Nå står Nadina rett opp og ned på alle fire labbene når hun skal tisse. Jeg var bekymret forrige tirsdag på om Nadina kom til å gå på kattedoen, men når hun fant ut at hun greide å tisse på den måten, var det løsningen for henne :)

Elvis og Dixie er kjempesnille og gode mot Nadina. Det går ofte bort til hundeburet hvor Nadina er og sitter og ser på henne, eller så legger de seg ned utenforburet slik at de har kontakt med henne. De bryr seg virkelig om godpusejenta Nadina, og den omsorgen de viser mot Nadina, gjør meg kjemperørt <3 :) 

I morgen 22.07.2015 skal jeg til veterinæren med Nadina for å skifte gipsbandasje, og det tror jeg skal bli kjempegodt :) Nadina må ha gispbandasje ennå 5 uker til, men at bruddene i labben til Nadina hadde holdt seg på plass var kjempepositivt, og matmor ble kjempeglad :) 



NB! "No chew!" Viktig å ha dette skrevet på gipsbandasjen... Akkurat som om katter kan lese :) Eller er det for å unngå søksmål at de skriver det? Gipsbandasjen som veterinæren bruker er smurt inn med et stoff som smaker fælt for katter og hunder. Det vil automatisk føre til at de ikke hæler å slikke på gipsbandasjen! 


Godpusejenta slapper av i hundeburdet <3 :) 


Nadina er nettopp ferdig med å spise godkveldsmat, men hun vil gjerne ha mer <3 :) 


Nadinakos <3 :)


Godpusejenta Dixie Rose <3 :) 


Godpusegutten Elvis <3 :) 


onsdag 15. juli 2015

GODPUSEJENTA NADINA HAR BRUKKET LABBEN SIN!


Søndag 12.07.2015 oppdaget mannen min og jeg at vår eldste abyssinerhunnkatt, godpusejenta Nadina at hun haltet. Hun ville ikke stå eller gå på sin venstre baklabb.

Det første man automatisk tenker er at katten har forstuet labben sin, noe som er lett for katter å gjøre siden de gjerne hopper ned fra store høyder. Jeg hadde ikke sett noen ting som hun kunne fått vondt i labben av.

Det andre man tenker er om det kan være insektstikk, og det kan katter få allergiske reaksjoner på, for katter tåler insektstikk dårlig. Første budet man da ser etter, er om katten frenetisk slikker seg på labben, men det gjorde ikke Nadina.

Hun lå for det meste på puta si i sofaen, men hadde tydelig vondt hver gang hun reiste seg for å gå eller å trå ned på labben. Nadina hadde heller ikke feber.

Likevel ringte jeg veterinærvakten, og etter det jeg fortalte mente de at det ikke var kritisk for Nadina, og hun kunne vente med å komme til veterinæren på mandag 13.07.2015.

Selv skulle jeg på Ortopedisk Poliklinikk på St. Olavs Hospital på Orkanger mandag 13.07.2015. Orkanger ligger ca.2 mil unna Trondheim. Jeg vet jo at de har flinke veterinærer på Orkdal Dyresenter, og jeg ringte dem for å å høre om de hadde tid til å ta Nadina inn til en undersøkelse av labben. Det hadde de :) Jeg leverte Nadina til veterinæren kl.12.00, og kjørte så på sykehuset til min kontrolltime.

Etter timen min til ortopeden var ferdig, kjørte jeg tilbake til Orkdal Dyresenter. Nadina var inne til undersøkelse, og det viste seg at Nadina hadde brukket to bein i labben.  


Her er røntgenbilde av Nadina sin labb. Dere ser tydelig det ene beinet som er ute av posisjon, mens beinet ved siden av også var brukket. Det beinet lå fint på plass.


Veterinæren mente at Nadina ville bli fin igjen, og at bruddene kommer til å gro. Det eneste Nadina trengte var ro. Veterinæren og jeg ble enige om at hun skulle legge en skinne på labben til Nadina for å gjøre labben stabil slik at beinet får gro riktig.


Her er godpusejenta mi Nadina i sin skjønneste søvn før veterinæren skulle legge på henne skinne.


Røntgenbilde av labben til Nadina etter veterinæren hadde fått beinet på plass, og lagt på skinna og polstringen.


Det var en skikkelig polstring veterinæren hadde ordnet til Nadina, og veterinæren var 100% sikker for at Nadina ikke kom til å greie og få den av.

Spørsmålet mange har stilt meg, er hvordan greier en innekatt å brekke bein? Svaret er ganske så enkelt. Dette er en abyssiner, og abyssinere elsker å være i høyden. De elsker å klatre, og Nadina kan ha landet for kjært på labben sin. Det kan ha skjedd på verandaen. Hun kan hektet seg fast i hønsenettingen i det hun skulle hoppe ned. I jakten på et insekt, så tar ofte dristigheten til en abyssiner overhånd! Det er abyssineren i et nøtteskall.

Jeg fikk beskjed om at Nadina skulle være mest mulig i ro. Mest mulig i ro for en abyssiner? Ønsket Nadina og meg selv lykke til der og da :) Det er så og si nesten helt umulig! Abyssinere går ikke an å holde i ro! Veterinæren ba meg ha henne i et hundebur slik at hun ikke får til å løpe og hoppe rundt om kring.

Vår første abyssinerhunnkatt (Topsy) ble så bilsyk, og vi måtte trene henne til å kjøre bil. Da fikk vi et godt råd at vi kunne kjøpe et hundebur som vi kunne ha i bilen. I dette hundeburet kunne katten sitte å følge med ut, samtidig som hun var godt sikret i buret. Vi kjøpte så et lite hundebur i metall til Topsy. Hver gang vi kjørte på lengre turer, satte vi inn et kattedo i buret. Etter hvert gikk det kjempefint med bilsyken til Topsy, og hun ble ikke bilsyk. 

Dette hundeburet fant vi nå frem til Nadina. Inne i det metallburet satte vi inn en sandkasse, mat og vann som Nadina kunne ha. Mandags ettermiddag 13.07.2015 lå Nadina mest og sov, for hun var litt ør i hodet etter bedøvelsen hun hadde fått. Utover ettermiddagen/kvelden kviknet hun mer til. 

Da var det bare å ringe veterinæren igjen, og vi fikk beskjed om å holde Nadina i buret, og komme med henne tirsdag formiddag 14.07.2015!


Skinnen som Nadina hadde på labben sin!


Nadina i hundeburet. Hun var temmelig fornøyd over å få av seg den fæle polstringen og skinna! Nadina 1 pogeng - Veterinæren 0 poeng!


Tirsdag 14.07.2015 leverte vi Nadina til veterinæren kl.12.00, og veterinæren la en ennå sikrere polstring på labben til Nadina. Veterinæren måtte ta nye røntgenbilder, men heldigvis hadde ikke det ene beinet som var brukket gått så mye ut av posisjon.

Nå var veterinæren 100% på at polstringen skulle holde, og Nadina fikk på seg en skjerm slik at hun ikke skal få til å bite i stykker polstringen, eller rive den av.


Godpusejenta mi Nadina vel hjemme igjen etter å ha fått på seg ny polstring for å beskytte bruddet i labben! Hun er litt fornærmet fordi hun må ha på seg skjermen og den fæle beskyttelsen.


Polstringen til Nadina! Hun liker den ikke, og det skjønner jeg kjempegodt <3 Hvem tipper vi på nå vinner denne runden? Nadina ? poeng og veterinæren ? poeng ;) Personlig håper jeg at veterinæren vinner, slik at Nadina kan bli bra i labben sin <3


Jeg må gi Nadina smertestillende en gang for dagen, for hun har vondt i labben stakkars :( <3

Det er kjempevondt når dyrene vi elsker kjempehøyt blir syke. De kan jo ikke si hvor de har vondt, men det var tydelig å se at Nadina hadde vondt i labben på søndag. Stakkars godpusejenta mi <3 Hun synes skjermen og polstringen hun må ha på seg er noe herk, og ikke minst tvangstrøye! Det har jeg stor forståelse for at hun synes. 

En ting er sikkert, og det er at folk med dyr bryr seg om andre, og jeg har fått lånt et hundebur som er mye større enn det vi har som Nadina kan være i. Nå får hun til å strekke seg ut, og hun har det mye mer behageligere enn i det buret vi har. Vi har det minste sorten hundebur. Det har fungert fint det også, men i dette tilfellet er nok dette buret mye bedre for Nadina. 


Nadina i det større hundeburet som vi har fått lånt! I dette buret har hun pleddet sitt, ei skål med tørrfór, ei skål med vann og kattedo.


Det er kjempeviktig å gi Nadina kos, og da maler hun. Maling er med på gi kroppen hennes endorfiner som er smertestillende :) 


Elvis og Dixie er så kloke, for de skjønner at Nadina har det vondt. De går ofte forbi buret hennes, og jeg ser de kommuniserer med hverandre på deres måte <3 :) Det er tydelig å se at de bryr seg om henne, og synes synd på henne, og de skjønner jo ikke hvorfor Nadina må være innestengt i et bur, mens de får være ute på stua og herje og løpe rundt. Når jeg sitter med Nadina i fanget kommer de bort til Nadina for å snuse på henne, og for å slikke henne litt <3 Godpusene mine <3 <3 <3 

Igjen beviser det at katter har omsorg hverandre i en katteflokk, og det er kjemperørende å se på <3 :) 


Godpusegutten Elvis og godpusejenta Dixie i sofaen <3 <3 :) 


Fredag 17.07.2015 skal jeg tilbake på kontroll med Nadina til veterinæren, og jeg håper og krysser fingre, tær, labber og alt for at det bruddet som veterinæren måtte få på plass har holdt seg på plass! 

Det kan ta 4-5 uker før bruddene er helt grodd. En ting er i hvert fall sikkert. Mer tålmodig katt enn Nadina skal du lete lenge etter! Hun er kjempetålmodig, og det er noe som kommer godt med i en slik situasjon <3 :) Godpusejenta Nadina <3 :)