onsdag 27. januar 2016

NYE BILDER OG VIDEOER AV KATTUNGENE SAMT OPPDATERING OM KATTUNGENE :)

I går 26.01.2016 ble kattungene 1 uke gamle, og jammen nå er det liv i leiren :) De sloss om pattene til mamma Dixie, og først til mølla får malt. En kattemor har alltid noen yndlingspatter som blir brukt mest. Det er gjerne de to nederste pattene, de pattene over der og litt de over der igjen.

Lille Florence har økt i vekt, og hun har begynt å greie å suge melk fra mamma Dixie sin patt :) Selvsagt må jeg støttefòre henne videre for å være sikker på at hun øker i vekt, men vektoppgangen til Florence er jeg kjempefornøyd med. I går kveld veide hun 124 gram, og nå i formiddag veide hun 130 gram :)

Felicia er den nest største kattungen, og hun veier 158 gram. Så har vi lille gode marsjipangrisen Felix. Han er en klump ja, og han veier 188 gram :) Det er Felix som er den sterkeste av kattungene, og han tar ikke fem flate øre for å jage søstrene sine bort bra den patten han har bestemt seg for å ha. Jeg må passe på slik at både Florence og Felicia får de beste pattene de også.

Det var i går det begynte å løsne for Florence når det gjelder å suge melk fra patten til mamma Dixie. Jeg gikk over å gi henne flaske hver fra hver andre time til hver 3.time. Må med hånda på hjertet ærlig innrømme at det er kjempekoselig å gi Florence tåteflaske med kattungemorsmelkerstatning. Jeg må prøve meg frem hvor ofte jeg skal støttefòre Florence. Det viktigste er at hun ikke går ned i vekt.

I natt gav jeg henne flaske kl.01.45, og jeg gikk å la meg kl.02.00. Jeg stod opp kl.07.00. Da jeg veide Florence var hun 127 gram, og det var tydelig at hun hadde pattet på mamma Dixie :)

Felix har nå åpnet øynene sine, og kattungene blir jo til å spise opp når de åpner øynene sine. Visste dere det at kattunger er født både blinde og døve?

Dixie er fremdeles en kattemamma som oser av morskjærlighet <3 :) Du kan se at hun er stolt over ungene sine. Ikke noe er så rørende som å se en kattemors kjærlighet til sine søte små kattunger <3 :) Den første uka har hun for det meste lagt pal og ammet, men hun vil få mer jobb med å holde styr på trioen sin om 2-3 uker :)

Jeg blir aldri lei av å sitte å se på kattungene når de dier mammen sin, og det er rene meditasjonen, for det er så avslappende. Da hører du den lykkelige kattemammen som maler, og kattungene sine smattelyder <3 :)


HER KOMMER NOEN BILDER OG VIDEOER JEG HAR TATT DE SISTE DAGENE:


Kattungetrioen sover trygt og avslappet <3 :)



Vi snakker om et totalt avslappet og bekymringsfritt liv her <3 :)



Når kattungene sover slik, er det for at de skal holde varmen.



Kattungene drikker melk fra mamma Dixie <3 :)



Kattungene koser seg når de får melk fra mamma Dixie Rose <3 :)



Etter kattungene har fått melk, blir de så trøtte og avslappet alle sammen <3 :)



Felicia og Florence koser seg ved melkebaren <3 :)





Florence var kjempeivrig når hun fikk ut melk fra patten til mamma Dixie Rose <3 :)



(N) Hakrilas Florence 1 uke gammel <3 :)



(N) Hakrilas Felicia 1 uke gammel <3 :)



(N) Hakrilas Felix 1 uke gammel <3 :)








mandag 25. januar 2016

I AMMETÅKA :) 4 KATTUNGER BLE TIL 3 KATTUNGER, FORDI DEN ENE KATTUNGEN DØDE :( HAR TRE FRISKE OG STERKE KATTUNGER TILBAKE :)

6 dager har gått siden Dixie måtte ta keisersnitt, og 4 kattunger ble født.

Selve keisersnittet gikk fint, og Dixie aksepterte kattungene fortere enn hva jeg hadde regnet med :)

Det var to hunnkatter som var mindre enn de andre kattungene, og det første jeg sa var at jeg trodde at Dixie hadde fått to blå kattunger. Senere viste det seg at de var viltfargede begge to.

Den ene kattungen hadde lagt uten fosterhinne, og det fører som regel til forgiftning og væske på lungene. Den kattungen var livløs da den ble forløst med keisersnittet, men veterinæren og veterinærassistenten gjorde alt for å berge kattungen. Da vi fikk kattungene inn til oss var det enda kritisk for den kattungen, og den måtte få mer pustehjelp.

Før vi dro fra veterinæren måtte vi få kattungene til å die moren sin, rett og slett for å få den første morsmelken, og de to minste kattungene som jeg trodde var blå var dårlig på å suge.

Etter jeg kom hjem med kattungene, måtte vi jevnlig få kattungene til å die mamma Dixie slik at Dixie skulle få i gang hormonene som hjelper morsfølelsen i gang. De to minste kattungene var fremdeles dårlig til å suge, og de greide ikke å henge fast i patten til Dixie.

Onsdag og torsdag gikk. To av de største kattungene la fint på seg, og det gjorde den også på den ene av de minste kattungene. Den fjerde kattungen greide ikke å suge seg fast til patten, og jeg gav henne flakse med kattungemelkerstatning, men kattungen var dårlig på å svelge også. Kattungen virket mye slappere enn de tre andre. Hun lå for det meste i ro, og var ikke så aktiv som de andre kattungene. Jeg la merke til at det surklet fra lungene hennes, og det er et tegn på at hun hadde væske i lungene. Da skjønte jeg hvilken vei det kom til å gå, men spørsmålet var bare hvor fort.

Fredag morgen var kattungen tungpustet, og hun kastet etter pusten. Det var vondt å se på. Kattemammaen Dixie skjønte også hvilken vei det gikk, for hun var ikke interessert i å vaske å stelle henne. Kattungen fikk ligge sammen med søsknene sine for å holde varmen. Jeg skjønte at dette gikk mot slutten for den lille elsklingen :( Det var kjempetrist, men pga av at kattungen hadde lagt uten fosterhinne så hadde den nok fått infeksjon i kroppen, og da går det dessverre dårlig :(

Jeg la merke til at Dixie gikk og la seg foran kattungen som var svak, og etter en halv time var kattungen død :( Kattungen fikk lov til å dø sammen med mamma Dixie og søsknene, og hun fikk ha mammas Dixie sitt nærvær og varme de siste timene <3 <3 <3 Det var best for henne at hun fikk slippe å lide, for en infeksjon til en så ung kattunge går ikke bra.

Det var kjempetrist å miste henne, men det er baksidens medalje av det å være rasekattoppdretter.

Fredag 22.01.2016 skulle jeg veie den andre minste kattungen (Florence), og da var hun 68 gram. Det er kritisk for en abyssinerkattunge! Jeg måtte sette i gang strakstiltak, nemlig å mate henne med flaske for å øke vekten på henne. Jeg laget i stand kattungemelkeerstatning som jeg skulle gi Florence. Florence ville overhodet ikke ha flaska, og det var et svare strev å få i henne til å drikke. Holdt på hele fredags ettermiddagen og kvelden. Jeg  var fortvilt, lei meg og redd for å miste nok en kattunge!

Underveis fikk jeg masse kjempegode råd fra gode rasekattvenner og abyssinervenner som sa at det var kjempeviktig å få henne til å drikke. De spurte meg om kattemamma Dixie hadde gitt henne opp? Det hadde ikke Dixie gjort. Dermed måtte heller ikke jeg gi meg uten kamp. En av mine abyssinervenner  betrygget meg at jeg kom ikke til å gjøre noe galt når jeg gav kattungemelkerstatning med flaske. Det var absolutt det sikreste jeg kunne gjøre.

Jeg gråt mine modige tårer, for jeg ville ikke miste lille Florence. Ca. kl.22.00 fredagskveld løsnet det, og Florence greide å drikke av flaska. Hun var så sulten. Da kom motivasjonen tilbake til meg også, og jeg skulle heller ikke gi opp! Jeg skulle ha henne opp i vekt. Første mål var å få henne opp i 70 gram!

Når man skal flaskemate en kattunge på noen få dager skal man gi melk annen hver time! Det var det bare å stålsette seg.

Jeg gav Florence melk kl.24.00 og kl.02.00, og da hadde jeg greid å få henne opp i 70 gram :) Kl.06.00 lørdag 23.01.2016 stod jeg opp, og jeg veide Florence. Hun var fremdeles 70 gram. Lørdag gav jeg Florence kattungemelkerstatning kl.07.00, kl.09.00, kl.11.00, kl.13.00, kl.15.00 osv ut hele dagen, og om kvelden hadde hun gått opp til 83 gram. Da trakk jeg ett lettelsens sukk :) Jeg la merke til Florence fikk mer og mer energi. Den jenta har sugerefleksene og svelgerefleksene i orden.

Søndag 24.01.16 var det også mating av Florence hver andre time. I går kveld (søndag) var vekten til Florence økt til 96 gram.

Jeg har gjort matingen av Florence slik at jeg gir flakse med kattungemelkerstatning kl.24.00, og kl.02.00. Så legger jeg meg og sover, og står opp kl.06.30.

Florence har nå økt til 105 gram, og det er jeg kjempefornøyd med :) Det å gi flakse til en kattunge er rett og slett en kosestund uten like, og det tar ikke lang tid før kattungen skjønner at det kommer noe godt ut av flaska. Florence er kjempeivrig når hun skjønner at hun skal få melk, og hun biter meg i fingeren før jeg får puttet tåteflaska i munnen hennes :)

Når Florence begynner å drikke, så begynner hun å massere med forlabbene sine. Denne masseringen kalles for melkemassering, og det er den masseringen katter masserer kattemammaens jur for å stimulere melkeproduksjonen.

En ting som er sikkert, og det er at man får et sterkt bånd til kattunger man må gi flakse til <3 :) De kattungene får en helt spesiell plass i hjertet <3 Jeg kommer ikke til å selge Florence til hvem som helst!

Mamma Dixie og jeg er helt enig om arbeidsfordelingen oss i mellom. Jeg tar mating av Florence, og Dixie tar vasking av urin og gi nærhet, varme og omsorg til kattungene sine <3 :) Matmor synes det er en helt grei arbeidsfordeling, selv om jeg vet det blir sene kvelder i 3 uker til :) Det kan selvfølgelig plutselig løsne når hun blir sterkere, men her må man være tålmodig. Viktigste av alt er at Florence drikker av tåteflaska, og legger på seg!

Jeg forhørte meg litt hos et par abyssinervenner av meg. De mener at de to minste kattungene i F-kullet var født noen dager for tidlig. Siden jeg trodde at de var av fargen blå. Pelsfargen utvikles de siste dagene i drektighetsperioden til kattemammaen. Noe annet som tyder på at to av de minste kattungene var født noen dager for tidlig, er fordi den hunnkatten som døde og Florence var dårlig på å suge melk fra mamma Dixie sin patt.

Jeg la merke til at Florence bet/biter patten til mamma Dixie, og da kommer det ikke melk ut. Slike kattunger må man gi kattungemelkerstatning til, for det kan gå noen dager, uker før de får til å suge i stedet for å bite. Både den hunnkatten som døde og Florence var 70 gram da de ble født, Felicia var over 80 gram, og det var også Felix. En hunnkatt kan pare seg flere ganger når hun har løpetid, og da kan man få kattunger som er født litt for tidlig, og kattunger som er født på termin.

Nå har jeg 3 livssterke og kjempeherlige kattunger som er aktive, sloss litt om å få de beste pattene og som får masse varme og kjærlighet av mamma Dixie <3 :)

Dixie er en kjempeflink katteamma, og det er tydelig å se at hun er stolt over kattungene sine <3 :) Dyr viser at de elsker ungene sine <3 Hun kommer inn på stua noen ganger for å hilse på Nadina (mormor til kattungene) og Elvis (pappa til kattungene). Så går hun inn på rommet og legger seg sammen med kattungene, vasker og steller dem <3 :) Det er kjemperørende å se det samspillet mellom kattemamma Dixie og kattungene <3 :)


HER ER NOEN AV DE NYESTE BILDENE JEG HAR TATT AV DIXIE OG KATTUNGENE:



Felix, Felicia og Florence koser seg sammen med mamma Dixie <3 :)



Kattungene i mammas Dixie sin trygge favn <3 :)



Kattungene begynner å likne på noen marsjipangriser, og de har gode og runde mager :)



Hva er vel mer meditasjon å sitte å se på en kjempelykkelig kattemamma som ammer sine små kattunger <3 :)



Den kjempeherlige kattungetrioen til Dixie: Felix, Felicia og Florence <3 :)




torsdag 21. januar 2016

FIRE NYFØDTE KATTUNGER I (N) HAKRILAS F-KULL KOM TIL VERDEN 19.01.2016 :)

Endelig er ventetiden over, og 19.01.2016 ca. kl.22.00 ble det født 4 kattunger i (N) Hakrilas F-kull :)

Mandag 18.01.2016 gikk slimproppen, og Dixie begynte å komme inn i blokkeringsfasen. Jeg fikk en rasekattvenninne som er med i samme katteklubb som meg til å komme å være sammen meg. Uansett om man er aldri så erfaren oppdretter, så er det godt å være flere når en kattungefødsel skjer.

Det var ikke noe som skjedde mandag, men jeg så at Dixie hadde sammentrekninger i magen, og noe hadde begynt. Jeg la meg på sofaen på stua, og hadde vekkerklokken på hver time hele natten igjennom for å følge med. Fra slimproppen går kan det ta flere dager før en kattungefødsel skjer.

Tirsdag morgen 19.01.2016 stod jeg opp tidlig, og dusjet. Da jeg kom inn på stua hadde vannet gått. Det var vått på flere steder, og åpningsveene var noe sterkere.

Jeg fikk Dixie inn på føderommet hvor hun la seg i senga mi. Hun hadde flere åpningsveer hvor hun trykket litt. Det er ikke så farlig at vannet går, for det kan ta noen timer før selve pressveene kommer. Hver kattunge har sin egen fosterpose utenpå sammen med navlestrengen og etterbyrden. Dersom fosterhinna rundt kattungene går er det krise.

Min rasekattvenninne i katteklubben jeg er med i kom, og vi satt hele formiddagen og fulgte med Dixie. Ennå var det ingen krise. Dixie hadde åpningsveer innimellom. Ut på ettermiddagen kom en annen rasekattvenninne som også er med i katteklubben sammen oss hit, og vi satt og fulgte med Dixie. Vi var alle tre enige om at vi syntes det gikk litt vel lang tid før pressriene kom. Dixie hadde svake veer, men ikke pressrier.

Ut på ettermiddagen ringte jeg veterinæren, og de gav oss noen tips til hva vi kunne gjøre for å fremprovosere pressrier. Likevel kom ikke pressriene. De anbefalte å komme for å ta røntgenbilde for å se om det kunne være et dødfødt foster som lå på tvers og blokkerte for at de andre kattungene ikke kom ut.

Da klokka var 19.00 fant vi ut at vi kjørte til veterinæren, for nå hadde det gått alt for lenge uten et eneste tegn til pressrier. Nå er det slik hos katter og hunder som mennesker at noen ikke får pressrier.

Dixie er jo over 4 år, og førstegangsfødende, og det trenger ikke bare være så heldig. Da vil hun ha en tyngre fødsel enn yngre katter. Bekkenet hos en eldre katt er mer stivt enn hos en yngre katt. Det mest idielle for en kattungefødsel hos en abyssiner er 1 - 1 1/2 år.

Vi kom inn til veterinærklinikken, og det første veterinæren gjorde var å ta røntgen for å se hvordan kattungen lå. Kattungene lå kjempefint, og i riktig posisjon. To av kattungene lå i fødekanalen. Etterpå tok veterinæren ultralyd for å se om kattungene levde, og det gjorde de alle fire :)

Neste steg var at Dixie fikk en sprøyte med veerforsterker, og normalt skal veerforsterker virke etter 10 minutter, men ikke noe skjedde. Dixie fikk en sprøyte med veerforsterker til. Ikke noe skjedde da heller. Da mente veterinæren at Dixie burde ta keisersnitt, og det var bra vi gjorde.

Hos den fremste kattungen hadde fosterhinnen løsnet. Det et er ikke bra, for den kattungen var nærmest død da den ble forløst. Hadde jeg ventet med keisersnitt til dagen etter, hadde kanskje alle kattungene vært døde. Da hadde jeg ikke tilgitt meg selv.

Det at Dixie var godt voksen før hun fikk sitt første kull er nok en årsak til at hun måtte ha keisersnitt. I linjene til Dixie er det alltid lette fødsler, og mor til Dixie har kjempelette fødsler på kullene som hun har hatt. Dyr er like forskjellige som det vi mennesker er.

Litt før kl.22.00 19.01.2016 kom fire kattunger i (N) Hakrilas F-kull til verden <3 <3 <3 :) Alle sammen overlevde <3 :)

Hos veterinæren kom det nok rasekattvenninne til som er med i katteklubben sammen oss. Når en hunnkatt tar keisersnitt, er det godt å være flere om å jobbe med kattungene etter de er født. Det første som må gjøres er å massere kattungene tørre, og det er kjempeviktig å holde kattungene varme og tørre til kattemor er ferdig. Kattungene får også oksygenhjelp til å puste. Det er fordi at kattungene også får i seg bittelitt av narkosestoffet som kattemammaen får, og da trenger kattungene litt oksygen for å kvikne til.

Når det er et keisersnitt, vil kattungene automatisk bli litt slappe, for de får jo i seg litt av narkosegassen som den kattemor får. Denne slappheten henger noe i, men når kattungene puster for egen maskin er stort sett faren over. Derfor er det kjempegodt når man er flere tilstede under ett keisersnitt på en katt/hund slik at man kontinuerlig får jobbet med kattungene. Kattungene kviknet fort til, og da jeg kom hjem kl.01.00 om natten var kattungene nokså aktive :)

Som abyssineroppdretter følte jeg trygghet i prosedyren som veterinæren hadde før, under og etter keisersnittet. Vi fikk ikke dra fra veterinæren før Dixie var våken! Jeg har opplevd å få med en sovende katt hjem etter keisersnitt, og det er ikke noe morsomt. Da Corvette hadde sine to keisersnitt, ble vi sendt rett hjem med kattungene, og Corvette våknet ikke før mange timer etterpå. Da var jeg rett og slett redd og uttrygg. Kattungene fikk over hodet ikke noen form for varme i buret på tur hjem. Det kaller jeg dårlig prosedyre og praksis!

En stund etter kattungene hadde kommet kom de med Dixie, og det var kjempeviktig at hun få igjen normaltemperatur etter inngrepet. Dixie fikk en melkestimulerende sprøyte slik at hun skulle få i gang melkeproduksjonen sin. Etterpå ble kattungene lagt til pattene til Dixie slik at de skulle få i seg den kjempeviktige råmelken som skal bygge opp immunforsvaret.

Etter kattmamma er våken vil hun være litt desorientert pga narkosen, og det er da jobben for oppdrettere begynner. Kattemamma skjønner ikke at det er hennes kattunger, for hun har ikke fått morsfølelsen og morshormonene i gang. I tillegg er kattemor så ør i hodet at hun vet ikke hva hun gjør.

Når man kommer hjem med kattungene og kattemor er første bud å passe godt på både kattemor og kattungene. Det er viktig at kattungene får die melk for å holde i gang melkeproduksjonen til kattemamma, men kattemammaen kan være rasende sint på kattungene, og bite dem. Derfor er det viktig å passe på hele tiden!

Dixie freste og knurret til kattungene de første timene etter vi kom hjem. Hun nektet å amme alle kattungene. Et lurt tips for å stimulere melkeproduksjonen til kattemammaen er å ha en kopp med lunket vann som man tar på tommeltotten og pekefingeren. Så masserer man patten til kattemor. Dette kan man gjenta regelmessig. Det gjorde jeg på Dixie, og så la vi en og en kattunge inntil patten, for å la den suge melk. De første gangene måtte jeg holde Dixie, og mannen min ta en og en kattunge slik at den fikk suge melk. Dixie var sint, og likte det ikke. Dixie skjønte ikke at hun hadde fått kattunger.

Jeg gav også kattungemelkerstatning noen ganger i løpet av natten, for det er viktig å få i dem væske. Det som er kjempeviktig å huske på, er å hjelpe kattungene til å få ut urin og avføring etter de har drukket melk. Normalt sett gjør en kattemor det selv. Når kattungene ammer kattemammaen, er det hun som slikker i seg avføringen og urinen til kattungene sine, men hos en kattemamma som har tatt narkose vil hun ikke skjønne hva hun skal gjøre.

Et tips er er å fukte en bommullspads med lunket vann å gni forsiktig over kjønnsorganet til kattungen. Da vil det komme ut urin og evt. avføring. Etter hvert som jeg fikk kattungene til å få ut urinen etter de hadde drukket, løftet jeg kattungen til Dixie, og jeg fikk henne til å slikke kattungen bak. Noen ganger gikk det fint, og andre ganger ikke.

Ut på morgenkvisten i går gav Dixie seg med å bite kattungene. Da mannen min skulle gå å lage seg frokost ca. kl.10.00, var Dixie rolig. Jeg masserte pattene hennes med to fingre som jeg hadde fuktet i lunket vann. Da la hun seg ned. Først la jeg en kattunge inntil patten. Jeg lot den ligge der en stund. Etterpå tok jeg kattunge nr.2 til neste patt, så tok jeg kattunge nr.3 og til slutt kattunge nr.4. Det endte med at Dixie lå i 45 minutter sammen kattungene. Kattungene lå og melkemasserte den patten de lå på, og det er kluet for at kattemamma skal bli stimulert til å få i gang melkeproduksjonen, og som igjen fører til at kattemammen får hormonene til å skjønne at det er hennes kattunger.

Det gikk ikke lang tid etter dette før Dixie begynte å komme med typsik kattemammalyder. En kattemor med kattunger har en lokkelyd som kattungene kjenner. Da skjønner de at det er kattemor som kommer. Dixie har en tynn og spinkel kurrelyd.

Etter ammingen Dixie gjorde i 45 minutter i går morgest var det gjort, og stort sett det meste av dagen i går gikk med til at kattungene hang som blodigler til Dixie sine patter <3 :) Dixie hadde skjønt at det var hennes babyer.

Hvor lang tid det tar før kattemamma aksepterer kattungene sine etter et keisersnitt er individuelt. Jeg hadde en abyssinerhunnkatt (Corvette) som tok keisersnitt to ganger. Det gikk under ett døgn før hun også skjønte at det var hennes kattunger. Jeg har hørt fra andre rasekattoppdrettere at det kan ta lengre tid. Her er det ingen fasit. En kjempeviktig ting å huske på her er tålmodighet, og ikke noe annet.

Dixie fikk tre hunnkatter og en hannkatt <3 :) Alle kattungene er viltfargede. Navnene på kattungene er: Felix, Felicia, Fiona og Florence :)

Dixie er blitt en kjempeflink kattemamma, og hun steller kjempebra med kattungene sine. Ennå er det nytt for henne, men til å være førstegangsmamma er hun kjempeflink og tålmodig :) Hun  ammer kattungene når hun skal, hun vasker og slikker dem og hun koser masse med dem <3 :) Det er tydelig å se at hun er stolt av kattungene sine.

Hvor kattungene og kattemamma bor spurte du? De skulle ha vært i den kjempefine fødekassen vi har, men nei..... De har tatt bopel i senga! Har kattemamma bestemt at de skal bo i senga, så får man vær så god bare føye seg. Det er til syvende og sist kattemamma som bestemmer. Hvis hun har bestemt seg til at de skal bo der, så bor de der. Det å flytte dem til fødekassen vil stresse kattemammaen, og hun vil begynne å gjemme kattungene. Derfor vant Dixie denne gangen :)

I går ettermiddag la jeg med ned på senga for å slappe av. Jeg sovnet til de beste og avslappende lydene som finnes: "Purr, purr, purr" fra kattemor, og "Smatt", "smatt", "smatt" fra kattungene <3 :)



Her er noen bilder og videoer som jeg har tatt de siste dagene:



Røntgenbilde av kattungene i magen til Dixie tatt hos veterinæren 19.01.2016.


Den ene av de fire nyfødte kattungene til Dixie <3 :)



Tre av de nyfødte kattungene får oksygen.



De fire nyfødte kattungene i (N) Hakrilas F-kull <3 :)



De fire nyfødte nurkene tett i tett på varmepledd <3 :)



(N) Hakrilas Felicia, Fiona, Florence og Felix varmer seg etter keisersnittet <3 :)




Kattungene til Dixie nyfødte og noen minutter gamle:) Dette er bare en magisk opplevelse å se nyfødte liv komme til verden <3 :)



Kattemamma Dixie og de fire nyfødte kattungene noen timer gamle samlet på varmelakenet i senga <3 :)




En av kattungene drikker melk fra mamma Dixie sin patt <3 :)



En av kattungene drikker melk fra mamma Dixie sin patt <3 :)



Stort sett i hele går hang kattungene som noen blodigler på patten til mamma Dixie <3 :)



Nok en gang er det en kjempestor opplevelse å få oppleve nytt liv komme til verden uansett om det er keisersnitt eller normal fødsel. Jeg gleder meg til å se hvilke personligheter de små nurkene får <3 Det som slo meg i går er hvor mye de nyfødte kattungene hadde lært seg på en dag! De hadde lært seg hvem mammaen deres er, de hadde lært seg hvor melkebaren befinner seg og de hadde lært seg hvordan de kunne få ut melk fra melkebaren til mamma Dixie <3 :)

Jeg vil også rette en kjempestor takk til mine tre rasekattvenninner som hjalp meg før, under og etter keisersnittet <3 Setter kjempestor pris på dere alle 3 <3 :) I rasekattmiljøet hjelper vi hverandre :) 















lørdag 16. januar 2016

DREKTIGHET OG FØDSEL HOS KATT :)

BRUNST:

Katten kommer i brunst flere ganger i løpet av brunstsesongen.
Eggløsning skjer først når katten pares eller stimuleres på lignende måte,
såkalt indusert ovulasjon. Lengden på brunstsyklus er derfor avhengig av
om katten er paret og eggløsning har funnet sted, om den blir drektig og

hvor lenge ungene dier.

Lengden på drektigheten varer normalt fra 57 til 69 dager. Det er stor
variasjon innen ulike raser. Rasekatter har vanligvis noe lenger
drektighetstid enn vanlige huskatter. Drektighetstiden er også noe kortere
ved store enn ved mindre kull.

ER KATTEN DIN DREKTIG?

Mellom 2. og 3. drektighetsuke forandrer spenene form og farge. De går
fra å være helt bleke, til å få en tydelig rosa farge. De blir større, fastere og mer struttende. Katter som får innbildt svangerskap vil også få

forandringer, men det skjer noe senere enn hos en drektig katt.

Når omtrent halve drektighetstiden har gått begynner bukomfanget å øke,
og vil etter hvert få en appelsinform. Like før fødsel (1 til 4 dager), synker livmoren ned mot bukveggen og katten får en pæreform.

ABDOMINAL PALPASJON:

Bukveggen hos en katt er tynn, og det er derfor lett å palpere

fosterblærene. Disse kan kjennes mellom dag 20-30.

På grunn av den tynne bukveggen må man være forsiktig, og dette bør
gjøres av veterinær.

ULTRALYD:

Man kan ved ultralyd se fosterblærer og hjerteaktivitet, og kan benyttes
fra dag 18. Man vil ikke kunne se eksakt antall fostre ved ultralyd.

RØNTGEN:

Man kan ved ultralyd se fosterblærer og hjerteaktivitet, og kan benyttes

fra dag 18. Man vil ikke kunne se eksakt antall fostre ved ultralyd.

FORING AV KATTEN UNDER DREKTIGHET:

I motsetning til hunden, begynner katten å bygge opp energilageret
allerede fra begynnelsen av drektigheten, og har en nærmest lineær kurve
for vektøkning fram til fødselen. Under fødselen vil katten miste omtrent
40% va det den har lagt på seg under drektigheten. De resterende 60%

er kroppsfett som katten tærer på under diegivingen.

Katten bør få et fôr av god kvalitet som er beregnet for drektige katter
(vanligvis kattungefôr). Fôrmengden økes gradvis fra den andre
drektighetsuka.

FØDSEL:

De siste dagene før fødsel er katten mindre aktiv enn før. Den kan iblant
være rastløs, snur seg stadig vekk og foretrekker ofte å sitte i stedet for å
ligge på grunn av bukpresset. Selvstendige katter vil gjerne gjemme seg
bort og søker et mørkt, varmt sted hvor ungene kan fødes i fred. Katter
som har et nært forhold til sine eiere søker gjerne kontakt og tar ofte i

mot hjelp under fødselen.

Man bør lage en fødeplass, enten en kasse eller en kurv på omkring
45x30x25 cm og la katten venne seg til denne i god tid før fødselen.
Under selve fødselen er det viktig med ro, og mange personer eller andre
dyr bør ikke være tilstede.

Fødselen inndeles i tre stadier:
Blokkingstadiet
Utpressingsstadiet
Etterbyrdsstadiet

BLOKKINGSSTADIET:

Her skjer en oppmyking av fødselsveiene. Et par dager før fødselen er
kjønnsåpningen stor og hoven.
Temperaturen hos de fleste katter vil synke ca. 1oC og stiger først mot
slutten av blokkingsstadiet. Det er ofte vanskelig å ta temperaturen på
katt uten å påføre katten unødvendig stress, og blir dermed sjelden gjort

hos katt i forbindelse med fødsel.

Katten blir urolig og hopper ofte inn i kassen, krafser litt i teppet, hopper
ut og setter seg på doen og trykker uten at det kommer noe.
Matlysten kan variere fra katt til katt.
Det er stor variasjon i lengden på blokkingsstadiet og på symptomene og
intensiteten på disse. Vanligvis varer dette stadiet i 6-12 timer, men kan
variere fra et par timer til over et døgn.

UTPRESSINGSSTADIET:

Katten får pressveer, og ”vannet går”. Denne væsken er vanligvis luktfri,
fargeløs og vannaktig. Enkelte ganger kan den ha en svak grønnlig farge,
uten at dette anses som unormalt. Den første kattungen fødes vanligvis
ved hjelp av 3-4 veer i løpet av like mange minutter. I enkelte tilfeller kan
det gå 30-60 minutter før den første ungen fødes uten at dette indikerer
at noe er galt, med mindre katten har kraftige veer.
Når ungen er født, vil moren bite hull på fostersekken, slikke ungen
intenst og bite over navlestrengen.
Enkelte rasekatter ser ut til å ha mindre utviklet instinkter og må ha hjelp
til å navle. Dette gjør man forsiktig ved hjelp av en sløv saks samtidig
som man passer på å ikke dra i navleområdet, på grunn av risikoen for
navlebrokk. Blør det, kan man knyte en kokt bomullstråd ca. 1 cm. fra
navlen.
De neste ungene kommer med ulike intervaller, vanligvis fra 5 minutter til
1 time.
Fødselen er som regel over i løpet av 2-6 timer. Hos enkelte katter skjer
det imidlertid en pause i fødselen etter at en eller noen få unger er født,
og fødselen starter ikke igjen før etter 12-24 timer. Veene opphører,
katten steller ungene, sover og spiser litt og oppfører seg som om
fødselen var over.

ETTERBYRDSTADIET:

Etterbyrden (morkake og fostersekker) kommer gjerne i løpet av et par
pressveer like etter at ungen er født. Kommer det to unger like etter
hverandre, kan begge etterbyrdene komme samtidig. Hos enkelte katter
kommer alle etterbyrdene etter at alle ungene er født. Katten spiser ofte

etterbyrdene, og dette er helt normalt.



Min eldste abyssinerhunnkatt (Nadina) koser seg med sin førstefødte kattunge i (N) Hakrilas D-kull som ble født 23.11.2011 <3 :)

torsdag 14. januar 2016

SYKT PERFEKT? JAGET ETTER DET "PERFEKTE" BLANT UNGE JENTER, OG VOKSNES HOLDNINGER PÅ SOSIALE MEDIER!

Jeg er kanskje ikke alene som så på TV-programmet som gikk på TV 2 i går kveld som het for "Sykt perfekt". I programmet møter vi 7 unge jenter som streber etter å bli perfekte.

Felles for de syv unge jentene i TV-serien er at de med utenforstående øyne er kjempeflotte, kjempefine, skoleflinke, ressurssterke unge jenter, og de presser seg selv til det ytterste for å oppnå gode resultater på skolen og i idrett.

Inni seg er det vilt kaos, for de føler seg mislykket, stygge, de føler at de ikke har fint nok hår, fin nok nese, er tynn nok, har fine tenner, og resultatet er at de har null selvtillit. Speilbildet de ser i speilet er fullstendig fjernt fra virkeligheten som TV-seerne ser dem. De vil ble ennå penere, ennå flinkere, og de vil fremstå som sterke. Noen av jentene har også depresjoner og angst pga den stadige streben etter det "perfekte" som de leter etter, eller har lett etter.

Hjertet mitt gråter når jeg hører hva disse kjempeflotte jentene sliter med, og jeg har lyst til å dem en stor klem hver, og skrike høyt ut til dem at de er og blir perfekt nok akkurat som de er <3

Felles for disse tenåringsjentene er at de har foreldre og venner rundt seg som støtter dem 100%, men selv foreldrene og vennene kommer til kort, og blir maktesløse når de ser at sine kjære tenåringer har så lav selvtillit, og samme hvor mange ganger foreldrene og vennene forteller dem at de er perfekte nok som de er, hjelper det ikke! Her har i hvert fall ikke familie og venner sviktet!

Hvem er det som har skapt det "perfekte" som mange tenåringsjenter ønsker å oppnå? Jeg tror med sikkerhet at det er sosiale medier som instagram, facebook og blogg, hvor det å se perfekt ut, eller ha det perfekte liv er blitt en trend.

På sosiale medier sammenlikner tenåringsjenter seg med andre jenter, de har forbilder som de synes er perfekte, eller ser perfekte ut, og de streber etter å likne sine forbilder. Alle sammen vet at ungdommer sammenlikner seg med jevnaldrende, og slik har det vært i generasjoner.

Hvilke bilder av såkalte "perfekte" jenter er det disse unge jentene møter daglig på facebook, instagram og blogg? Jo, dett er bilder av andre tynne jenter, jenter med store pupper, jenter som har tatt botox, restylane, jenter som har utført skjønnhetsoperasjoner, jenter som mer enn gjerne gladelig legger ut bilder av seg i bikini og jenter som har et fotomodellutseende!

Hva fører dette til? Jo det fører til at unge tenåringsjenter som er kjempevakre og pene jenter får dårlig selvtillit, de vil strebe hardt etter å bli like "perfekt" som de jentene som de ser på bildene, de blir utseendefikserte, mange begynner å ta botox, restylane, noen går så langt at de tar silikon og noen går så langt at de begynner med skjønnhetsoperasjoner.

Blir de lykkelige? Nei det blir de ikke. De føler at de må fylle på med enda mer botox og restylane, fordi de føler at leppene deres blir for små, og de blir rett og slett det som kalles for "størrelsesblind". Til slutt kan de havne inn i en vond sirkel, hvor de føler seg totalt mislykket og stygge. Selvtilliten deres blir brutt helt ned :(

Det hjelper ikke å si til disse tenåringsjentene at skjønnheten kommer innenfra, for det vil de ikke tro på!

Som en voksen facebookbruker, voksen blogger og voksen instagrambruker kjenner jeg at jeg får slike sosiale medier langt opp i halsen, og særlig når jeg ser og hører at mange tenåringsjenter er villige til å gå langt for å bli "perfekt" slik de ser det i deres egne øyne.

Det skulle ha vært aldersgrense 18 - 20 år for å registrere seg på instagram, facebook og blogg. Jeg mener det skulle vært totlaforbud å reklamere for bruk at botox, restylane og silikon på både instagram, facebook og blogg.

På blogg.no er aldersgrensen 13 år for å blogge, men man ser unge jenter helt ned i 11 års alderen som blogger.

Hvilke temaer er det unge jenter i alderen 11 - 20 år blogger om? De blogger om klær, sminke, skjønnhet og mote. Hvorfor? Jo fordi det er "in" å blogge om disse temaene.

På både instagram, facebook og blogg deler unge tenåringsjenter outfitbilder av seg selv i alle mulige vinkler.

På instagram og facebook er det et mål å få flest mulig "likes" på bildene,
og får man ingen kommentarer eller "likes", er det nok til å bryte ned selvtilliten til en ung jente, og jenta kan begynne å føle seg mislykket.

Det er kjempeviktig at unge jenter skal forstå at det "perfekte" ikke finnes. Den eneste perfektet er deg selv, og ingen andre!

Som blogger har jeg med egne øyne lest kommentarer i kommentarfelt skrevet av 11 årige unge jenter som har kommentert hos eldre bloggere som har reklamert om at de har tatt botox og restylane. Der har 11 årige unge jenter beundret den bloggeren som har tatt botox og restylane! Det skremmer meg kjempemasse!

Det skremmer meg at blogg.no som er Norges største bloggportal, er blitt en slik kroppsfiksert bloggportal. Daglilg vrimler av bilder av tenåringsjenter og jenter i 20 årene i bikinier som stolt viser frem kroppene sine, og er du ei ung tenåringsjente som kanskje er litt mer lubben enn sine jevnaldrende, kan det være nok til at nettopp den tenåringsjenta kan få store problemer med selvtilliten sin.

Jeg mener at en offentlig bloggportal burde hatt mye strengere regler for hva som var tillat å publisere på en blogg, men nei! Slik er det dessverre ikke. På blogg.no har hver enkelt blogger selv ansvar for hva hun/han publiserer. Det synes jeg blir for lettvint å si, og jeg mener det er å fraskrive seg ansvaret for hva slags bloggportal man ønsker å fremstå som.

Derfor bør vi som er voksne bloggere i alderen 30 - 40 + bør i hvert fall gå frem med et godt eksempel, og være bevisste for hva vi publiserer på bloggene våre.

Det blogges om skjønnhet og mote hos bloggere i aldersgruppen 40+, men de som blogger som skjønnhet er de som jobber med det til daglig. De har faglig tyngde i det de skriver.

Jeg vet at det finnes bloggere i aldersgruppen 40 + som gladelig står frem på bloggene sine og forteller at de har tatt botox og restylane, og som gladelig forteller om ulike skjønnhetsoperasjoner de har tatt.

Jeg husker med skrekk og gru en gang en av de bloggerne på 40 + listen la ut bilder etter sin botox- og restylanebehandling. Bloggeren fikk flere kommentarer, og èn av de som kommenterte var ei jente som skrev at hennes største ønske var å få botox og restylane. Jeg klikket på linken til bloggen til denne jenta, og ble sjokkert da jeg kom inn på en blogg til ei 13 år gammel tenåringsjente!

Denne bloggeren som hadde delt bilder etter sin botox- og restylanebehandling kalte leserne som var i mot å ta botox og restylane for stygge "skrukketroll". Dette kunne unge tenåringsjenter som blogger lese offentlig på bloggen til denne bloggeren som er i aldersgruppen 40+! Skremmende!

I mine øyne var ikke denne voksne bloggeren et godt forbilde for unge tenåringsjenter som blogger! Jeg skjønner at denne bloggeren ønsket å vise frem resultatet av sin botox- og restylanebehandling! Det har jeg ingen problemer med å forstå! Bloggeren var helt sikkert kjempefornøyd med resultatet etter behandlingen hun hadde fått. Når den voksne bloggeren gikk til angrep mot de bloggleserne som skrev at de tok avstand i bruken av botox og restylane, og kaldte motstanderne stygge "skrukketroll" snakker man ikke lengre om en voksen blogger som et godt forbilde!

De aller fleste voksne bloggere, voksne facebookbrukere og voksne instagrambrukere er vel enige om at presset tenåringsjenter har om å se "perfekt" ut, og presset tenåringsjenter har til å være "perfekt" har gått alt for langt! Vi voksne er vel enige om at det stadige presset om "perfekthet" for ungdommen ikke er bra, og at noe må gjøres.

Vi voksne kan begynne å snu denne trenden ved å gå i oss selv for hvordan vi fremstår på sosiale medier!

Som voksen blogger har vi alle et felles ansvar for hvordan vi fremstår på våre blogger, hvilke holdninger og signaler vi gir til yngre lesere med våre innlegg. Det er kjempeviktig at voksne brukere på sosiale medeier, enten det er instagram, facebook og blogg, påvirker de unge tenåringsjenter til å forstå at det skjønnheten kommer innenfra. Skjønnheten kan ikke kjøpes for penger, den perfektheten unge jenter streber etter finner man hos seg selv, for hver og en tenåringsjente er perfekt akkurat slik de er <3



onsdag 13. januar 2016

PINLIG OPPFØRSEL BLANT VOKSNE I KOMMENTARFELT PÅ SOSIALE MEDIER!

Nyttårsaften døde en 13 år gammel jente pga avmagring pga spiseforstyrrelser. Det viste seg at jenta hadde blitt mobbet på skolen, og mor til 13 åringen hadde flyttet slik at hun kunne begynne på nytt.

Mor til 13 åringen ble fengslet pga barnemishandling, men ble løslatt. Skole og kommune er nå under granskning!

I slike saker er det kjempefarlig å forhåndsdømme, men at noe mer har skjedd er i hvert fall sikkert.

Som tidligere lærer og spes.ped i ungdomsskolen vet jeg at mobbing skjer, og på den skolen hvor jeg jobbet var det strenge regler for mobbing. Hvis vi lærerne overså mobbing, kunne vi risikere å bli politianmeldt, og i verste fall miste jobbene våre. En annen regel som gjaldt ved den skolen jeg jobbet, var at dersom mobbing pågikk var det mobberne som måtte bytte skole! Dersom elevene på skolen hvor jeg jobbet mobbet andre elever, kunne disse elevene bli meldt til barnevernet slik at de kunne gripe inn!

Det svir i hjertet av hva den 13 år gamle jenta har opplevd av mobbing, og når det gikk så langt som til spiseforstyrrelse, ja da er selv foreldre maktesløse :( Selv foreldre kommer mange ganger til kort, og de greier ikke å hjelpe.

Jeg som utenforstående i denne saken skjønner at skolen og kommunen ikke har gjort en god nok jobb når de lot mobberne gå på samme skole som jenta! Hvor utrygt er ikke det? Det har kommet frem i ulike medier at kommunen lovte at mobberne ikke skulle gå på samme skole som 13 åringen da de begynte på ungdomsskolen!

Mor til 13 åringen har stått fram i media tidligere med sin historie, og det er tydelig at hun har kjempet for at datteren hennes skulle ha en trygg og god skolehverdag. I de TV-innslagene jeg har sett er det en mor som innstendig har bedt om hjelp!

I kjølevannet av denne tragiske hendelsen satt folk på nettet på ulike sosiale medier, og rakket stygt ned på mobberne uten tanke på at at det var unger de rakket ned på!

De verste som ytret seg i kommentarfelt på ulike sosiale medier var godt voksne mennesker som selv kanskje har unger! Kommentarene som ble skrevet var til å bli mørkredd av! Nå var det plutselig mobberne til denne 13 årige jenta som ble gjenstand for grov nettmobbing!

Kommer det noe godt ut av det? Svaret mitt er klart nei! Mobbing er over hodet ikke akseptabelt! Skal ungene lære seg at mobbing er uakseptabelt, må de voksne først og fremst være gode forbilder! Det siste voksne skal gjøre er å skrive stygge ting i kommentarfelt på ulike sosiale medier, skrive stygge ting i kommentarfelt på ulike nettaviser som klart går i retning av nettmobbing! Jeg tror ikke moren til denne 13 årige jenta som døde nyttårsaften hadde ønsket at det skulle skje!

Hvordan kan vi voksne forvente at mobbing tar slutt blant barn- og ungdom, når voksne ikke greier å beherske seg? I mine øyne blir det flaut og pinlig.

Jeg har forståelse for at folk blir opprørte og sinte når de hører om ei 13 år gammel jente som døde av spiseforstyrrelse som utviklet seg pga mobbing! Det er så ufattelig kjempetrist og tragisk.

Likevel må vi ikke glemme at "mobberne" som mobbet jenta selv er unger, og de trenger også hjelp fra fagfolk som kan håndtere dette! Det er ikke bare èn familie som trenger hjelp, men flere familier.

Når det gjelder mobbesaker blant barn- og ungdom kan man sette i gang tiltak, og man har lover og regelverk å forholde seg til hvordan man løser en alvorlig mobbesak. Noen kommuner har bedre lover og regler for hva de gjør i mobbesaker enn andre.

Det jeg reagerer på i denne saken, er hvordan ansatte på en skole hvor det klart foregår mobbing kan stå frem i media å si: "Hos oss foregår det ikke noe mobbing", og særlig når foreldre til unger har fortalt om at deres sønn/datter klart og tydelig er blitt mobbet!

Jeg tror nokså sikkert at siste ord i denne saken ikke er sagt, og jeg tror at det vil komme mye frem på bordet som vi ikke får vite.

Barn lærer mobbeatferd av voksne! Et annet eksempel på det er heftige nettdiskusjoner høsten 2015 i forbindelse med TV-programmet Farmen!

Farmen er som kjent et TV-program hvor produsentene klipper og limer alt sammen! Vi TV-seerne får ikke en gang se alt sammen. Inne på Farmen vet vi at det kan oppstå diskusjoner og konfrontasjoner. Farmen kalles også: "Kampen for tilværelsen". Det er et spill, og noen spiller spillet bedre enn andre. Slik har det vært i alle de år, og slik vil det fortsatt være! Det mange glemmer i den forbindelse, er at vi får ikke en gang se bakgrunnen for hvordan en diskusjon oppstår. Kanskje er det ikke så alvorlig som folk vil ha det til!

På facebooksiden til Farmen ble jeg personlig skremt! Der satt det godt voksne mennesker som levde seg inn i TV-serien at de ikke tok fem flate øre for å halshugge noen som var av en annen oppfatning enn dem selv! Det var flere av farmendeltakerne som ble hengt ut som mobbere! Dersom noen av de fikk støtte fra andre farmenseere kun den/de som støttet vedkommende få slengt opp i ansiktet at han/hun skulle legge seg inn på mentalsykehus for å få seg mentalundersøkt! Mange av de som skrev slike kommentarer var godt voksne personer.

Det verste som stod å lese på denne facebooksiden var at flere av deltakerne ble regelrett oppfordret til å gå å henge seg siden de var "mobbere". Hvis jeg hadde vært datteren til de voksne personene som skrev dette offentlig på en facebookside eller nettet generelt, hadde jeg skjemtes av å kjenne vedkommende!

Huff! Jeg skjemmes av generasjonen voksne som har så lite å gjøre at de lever seg så mye inn i ett TV-program at de synker så lavt at de skriver slike ting offentlig på nettet, og i hvert fall på en facebookside hvor fult navn og profilbilde kommer frem!

Ta f.eks. bloggeren Sophie Elise. Hun har jo utført skjønnhetsoperasjoner, hun har tatt silikon, hun har operert nesen sin og hun tar botox og restylane. Sophie Elise selv har fortalt at de verste til å skrive stygge ting i hennes kommentarfelt på bloggen er voksne mennesker som selv har unger. Burde ikke voksne holde seg for god til å sitte å skrive stygge kommentarer i kommentarfeltet hos en 21 år gammel blogger? Jo vil nok de fleste si, men akk dessverre så vanskelig for enkelte som ikke greier å styre fingrene på tastaturet sitt!

Voksne folk bør virkelig gå inn i seg selv for hvordan man fremstår ovenfor barn- og ungdommer. Det kalles ikke gode forbilder når voksne hamrer løs på tastaturet med stygge kommentarer som regelrett er nettmobbing!





lørdag 9. januar 2016

DEN SOM LER SIST LER BEST, OG DEN SOM LER SIST ER TREGEST I OPPFATTELSEN :) DIXIE ROSE OG ELVIS TOK MATMOR BOKSTAVELIG TALT PÅ SENGEN :)

Snakk om å bli tatt på senga bokstavelig talt :) Der ble jeg jammen lurt av Elvis og Dixie :) De peker nesten nese til meg nå :D 

Sist gang Dixie Rose hadde løpetid så jeg absbolutt ingen paring. Mannen min og jeg satt og lo av Elvis som prøvde å pare Dixie og Nadina, og den lille tenåringen var jo totalt på på bærtur bokstavelig talt. Blir ikke noen kattunger å pare på ryggen til hunnkattene nei! 

Derfor tenkte jeg ikke mer over det, og ukene og dagene gikk. En ukes tid før jul sier mannen min at han syntes Dixie var blitt litt tjukk. Når jeg løftet henne kjente jeg at hun var litt tyngre enn hun vanligvis er. Nå er Dixie Rose en tynn katt, og det har hun alltid vært. Jeg trodde at hun hadde lagt på seg fordi hun har vært roligere nå som det er vinter. Så jeg tenkte ikke mer over det. Jeg la jo merke til at hun spiste litt mer, men katter spiser når de er sultne. Noen ganger spiser de mye, og andre ganger blir de matlei som oss mennesker. Tanken om at Dixie Rose kunne være drektig streifet meg ikke en gang :) 

Før forrige helg la jeg merke til at Dixie Rose var så rund om buken, magen var hard og hun hadde kuler på hver side av magen. Jeg sjekket pattene til Dixie, og de var rosa og store. Jeg hadde jo sett at Dixie i det siste har sovet mer enn før, men det gjør de også når de har innbilt svangerskap. Første tanken min var: "Nå har hun innbilt svangerskap". Det kan skje hos katter hvis en hannkatt prøver seg å pare hunnkatten. Da vil løpetiden komme etter ca. 63 dager. Under innbilt svangerskap har hunnkatten akkurat de samme symptomene som når de virkelig er drektig. 

Jeg turte virkelig ikke tro på at Dixie Rose var drektig. Derfor bestemte jeg meg på torsdag å ringe veterinæren, for å få en ultralyd av Dixie. Da kunne jeg være 100% sikker på om Dixie lurte meg eller ikke. Da kunne jeg også forvente ny løpetid om noen uker. 

I går fredag 08.01.2016 var jeg til veterinæren hvor det ble tatt ultralyd av Dixie, og gjett hva? Dixie er drektig :D Veterinæren kunne se i hvert fall 4 kattunger på ultralyden. Det store spørsmålet mitt er: "Når har Elvis og Dixie paret seg?" Jeg har over hodet ikke sett en eneste paring mellom de to, men det måtte være sist gang Dixie hadde løpetid. Paring kunne ha skjedd når jeg har vært ute en tur. 

Det var kjemperørende å se ultralyden, og da går det opp at det ligger små levende individer i magen til Dixie. Helt magisk å se hjertet på kattungene slå, og jeg blir så rørt av glede at jeg begynner å gråte :)

Når jeg tenker etter så husker jeg at Dixie kastet opp 26.11.2015 og i hotellsenga på hotellet da vi var på utstilling 28.11.2015. Jeg trodde at det kom av at Dixie hadde spist for fort, for når kattene spiser for fort, kan de kaste opp rett etterpå. 

Ut fra logiske beregninger vil det ble kattungefødsel om 2 - 2 1/2 uke. I dag så jeg også full fest i magen til Nadina. Det er som om det bukter seg som en liten bølge under pelsen hennes. 

Den siste tiden Dixie har igjen av drektighetsperioden skal kattungene bare ligge å vokse til de er klare å komme ut. Den vordende kattemamma Dixie har vært frisk og rask under drektigheten. Hun har vært kjempekosete og i godt humør. Det er som om hun stråler av lykke <3 :) 

Jeg har jo sett de siste ukene at Nadina har måttet gi seg i forhold til Dixie, men nå skjønner jeg hvorfor. Siden Dixie er drektig vil hun nå bli den som kommer øverst på tronen som "dronning". Jeg husker særlig en episode lørdagen før jul. Dixie lå og sov oppe på toppen av vitrineskapet, og Nadina hadde bestemt seg for at hun også ville ligge der. Nadina hoppet opp, og nærmet seg vitrineskapet hvor Dixie Rose lå. Mamma Nadina fikk automatisk marsjordre fra Dixie, og Nadina trakk seg tilbake. 

Det er godt jobbet av Elvis at han skal bli pappa til to kull før han selv fyller ett år :) Han blir jo pappa til Dixie sine kattunger, og han blir jo pappa til Nubi sine kattunger i Moss :) 



Dixie Rose til tar ultralyd til veterinæren, og veterinæren peker på hvor kattungene ligger, og Dixie Rose sin drektige mage :)



Den vordende kattemamma Dixie Rose sover mye nå, og hun gjør seg klar til kattungefødsel :)



Dixie sin drektige mage <3 :)


Denne gangen var det Elvis og Dixie som lurte matmor trill rundt :) Ja, ja, ja. Matmor er treg i oppfattelsen, så den som ler sist ler best :)  



tirsdag 5. januar 2016

OPPDATERING OM KATTETRIOEN MIN, EN JULENISSE OG JULETREKULE FATTIGERE ETTER JULEN, OG ELVIS SKAL BLI PAPPA I FEBRUAR :)

Godt nytt år kjære blogglesere, bloggvenner og følgere! Jeg håper at alle har hatt en kjempefin og god jule- og nyttårsfeiring?

Julen har vært avslappende og kjempekoselig for både tobente og de tre firbente (Nadina, Dixie og Elvis).

Fra før vet jeg at Dixie og Nadina ikke bryr seg om juletreet. Denne julen var jeg spent på hvordan Elvis kom til å reagere på juletreet. Derfor satte vi opp juletreet og pyntet det lørdag 19.12.2015.

Til tider har den lille røde pelsen (Elvis) har vært den av kattene som har vist interesse for juletreet, og flere ganger har han klatret opp til midten av juletreet. Det er jo så mye spennende med glitteret, Norske flagg og dinglende julekuler og julehjerter.

Til nå har en julenisse som hang på juletreet måttet bøte med livet, og en julekule ble knust. Mistanken mot Elvis er berettiget, og dèt med god grunn. Elvis sier: "Dårlig gjort matmor å skylde på meg!" :)

Siste utstillingen i 2015 var på Adelkatten sin juleutstilling 28.11 - 29.11.2015. Etter utstillingen ble Elvis med hjem til Moss til min abyssinervenninne Liss. Hun har en kjempefin blå abyssinerhunnkatt som heter Nubi. Nubi hadde løpetid, og vi bestemte at Elvis skulle få være med Liss og mannen hjem for å prøve og pare seg :)

Elvis og lille Nubi ble kjempegode venner, og Elvis prøvde å pare seg flere ganger. Løpetiden til Nubi varte til og med 01.12.2015. Elvis fikk være i Moss til og med 13.12.2015. Da kom Liss og mannen hennes opp til Trondheim med Elvis. Nubi hadde ikke hatt løpetiden etter 01.12.2015, og spørsmålet var om Nubi kom til å få løpetiden etter at Elvis reiste.

Løpetiden uteble den, og etter 3 uker sendte Liss et bilde av Nubi, for pattene til Nubi var rosa. Rosa patter er kjennetegnet på om en hunnkatt er drektig. Selvfølgelig er man litt i tvil om hunnkatten er drektig selv om pattene er rosa, men Liss fortalte at Nubi også hadde lagt på seg :) Liss var kjempeglad, og ikke minst spent på om Nubi var drektig. Flere av våre abyssinervenner mente med sikkerhet at Nubi måtte være drektig.





Nubi sine patter som er rosa tre uker etter paring :) Foto: Liss Overgaard


Jeg foreslo at Liss kunne ta ultralyd av Nubi, men det må gjøres når hunnkatten er over 4 uker på vei i drektighetsperioden sin. Da får man som eier stadfestet om hunnkatten virkelig er drektig.

I dag 05.01.2016 var Liss og mannen hennes med Nubi på ultralyd, og gjett hva? Lille Nubi er drektig :) Det var i hvert fall to kattunger i magen om ikke flere :) Liss er kjempeglad, og det er jeg også :) Lille Elvis greide det på de to dagene :)



Den kjempefine blå abyssinerhunnkatten (Nubi) som skal bli mamma i februar :) Eier: Liss Overgaard Oppdretter: Emelie Christina. Foto: Liss Overgaard



Jeg er kjempeglad over at jeg skal bli "bestemor", og jeg er kjempeglad på Liss sine vegne som venter sitt første kull under sitt eget oppdrett :) Kjenner igjen den følelsen av spenning, forventning og kribling i magen :)

Elvis elsker å få kos, og han elsker å hoppe opp i fanget, legge seg på brystkassen, eller legge seg i armkroken for å få kos. Da maler han slik at han nesten sprekker <3 :) 

Da Elvis kom hjem hadde Nadina løpetid, og Elvis var ikke sen om å kjenne sin besøkelsestid på Nadina. Jeg er 80% sikker på at Elvis og Nadina paret seg, men hos hunnkatter som har født kattunger tidligere, er det vanskeligere å se om hunnkatten har rosa patter enn det er på hunnkatter som venter kull for første gang.

Planen for våren 2016 er at Nadina og Dixie skal pare seg, men slike ting kan vi ikke planlegge. Løpetiden til kattene kan ikke vi eiere styre. Jeg går en spennende vår i møte. Det er helt sikkert :)

Både Nadina og Dixie er kjempegode venner med Elvis, og Elvis er en av flokken. Av og til synes de nok at "lillebror" Elvis er litt vel slitsom, for han er sterk og litt vel hard i leken til tider. Det som er bra, er at de sier fra når nok er nok :)

Jeg er kjempeglad for at alle tre kosepusene mine går godt over ens med hverandre, og det har aldri skjedd at kattene mine har havnet i slosskamp med hverandre. Det kattene mine er flinke til er å bruke blikket sitt når de sier i fra at nok er nok. Hvis f.eks. Elvis ligger i fanget til matfar, og Nadina har funnet ut at hun er den som skal ligge der, holder det for Nadina å stirre Elvis inn i øynene. Da vet Elvis at han må forlate matfars fang til fordel Nadina. Det samme skjer hvis Dixie også ligger i matfar sitt fang, og Nadina har bestemt seg for at det er hun som skal ligge der. Da setter Nadina seg ned, og hun stirrer Dixie inn i øynene. Dixie reiser seg, og lar mamma Nadina få fanget til matfar.

Dette er et eksempel på det sosiale samspillet i en katteflokk hvor de aksepterer at Nadina er dronningen. Det er når de andre kattene i en kattflokk ikke underkaster seg "dronningen" at det blir uro og slossing. Den hunnkatten som er dronning må være 100% sikker på at de andre kattene skjønner at det er hun som er dronningen i katteflokken.

I en katteflokk skiftes det gjerne på hvem av hunnkattene som er dronning. Som regel er det den hunnkatten som har hatt kattunger sist som topper tronen. En hannkatt må bare innrette seg inn i rangordningen, og han vil være nederst på rangstigen.

Kattene mine er avhengige av hverandre. Da jeg reiste med Elvis og Dixie til Adelkatten sin juleutstilling på Dal var det kun Nadina som var hjemme sammen matfar, men det var tydelig at Nadina savnet både Elvis og Dixie, for hun var rastløs og kosesyk. Det samme merket jeg da jeg kom hjem mandag 30.11.2015 fra utstillingen. Da hadde jeg bare med meg Dixie hjem, for Elvis var i Moss på besøk hos sin utkårede. Både Dixie og Nadina lette etter Elvis de første dagene etter jeg kom hjem. De er vant til å være tre, og når en i flokken er borte, merker de det. De savnet Elvis på sin måte, for det la jeg godt merke til :)

Når kattetrioen min ligger og sover, ligger de alltid i nærheten av hverandre i sofaen. Som regel ligger Nadina på en pelspute, Dixie liker å ligge på sofaputen og Elvis i sofaen ved siden av Nadina :) Jeg blir kjemperørt når jeg ser hvor sammensveiset kattene mine er, selv om de er selvstendige <3 :)

Jeg elsker alle tre kattene mine, og kosepusene Elvis, Dixie og Nadina har hver sin kjempeherlige personlighet som jeg elsker kjempehøyt <3 :) 

Jeg har noen utstillingsplaner for 2016. Årets første utstilling blir på Trønderkatten sin utstilling i palmehelgen. Neste utstilling blir deretter i Østersund, så blir det Vestkystkatten i Kristiansund og siste utstilling våren 2016 blir min egen klubb sin utstilling 09.07 - 10.07.2015 :) Hvem av kattene som blir med på utstillingene denne våren vet jeg ikke, for alt kommer an på hvem som er drektig og ikke. En ting er sikkert. I hvert fall Elvis er den som blir med på utstillinger våren 2016 :)



Godpusejenta dronning Ingave's Nadina koser seg på spisebordet <3 :)



Godpusejenta Nadina på pianoet <3 :)



Godpusejenta prinsesse Dixie Rose slapper av i senga på hotellrommet hvor vi bodde da jeg var på Adelkatten sin juleutstilling i november <3 :)



Godpusejenta Dixie Rose slapper av på plassen sin på sofaputa <3 :)



Godpusegutten prins S*Skimmerdal's Elvis trives kjempegodt på matfars skulder <3 :)



Godpusegutten Elvis slapper av på puta i sofaen <3 :)