Viser innlegg med etiketten Helse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Helse. Vis alle innlegg

mandag 10. april 2017

"FASTFOOKMÅKENE" HILSER VÅREN VELKOMMEN SAMMEN MED GRÅGÅSA, OG ENDELIG ER VÅREN HER :)

Mange av oss får følelser inne i oss når vi leser diktet: "Jeg velger meg april" av Bjørnstjerne Bjørnson. Vi kjenner hvordan våren får det til å bruse i blodet vårt, det blir varmere i været, vi ser at naturen på nytt våkner til liv, trær får knopper på grenene, de første vårblomstene begynner å spire og alt i naturen blir så levende <3 :) Selv om jeg må ta allergitabletter for pollen elsker jeg våren <3 :)

I dag er det mandag 10.04.2017, og det er påskeferie, og det er kjempegodt :) Påsken er jo den viktigste høytiden for kristne, og påsken blir feiret til minne om Jesu korsfestelse og oppstandelse. De fleste Nordmenn har ikke det forholdet til påske som de har til julen, og for de fleste er påsken det å reise på hytta, stå på ski, lese påskekrim, spille spill og være sosiale med familie. Påsken er noen etterlengtede dager med fri fra jobb, skole og studier. Selv går jeg ikke på ski pga at jeg er stå stiv i leddene mine. Jeg måtte legge skiene bort for godt etter mine første operasjoner i achillesscener og operasjonene i albuene mine på 90-tallet. Prøvde å ta en skitur vinteren 1998, men smertene i achillesscenene og albuene var uutholdelig.

På fredag skjedde det igjen dessverre :( Et nytt terrorangrep rammet Europa, og denne gangen Sverige :( Når det i nabolandet vårt, blir det nært. Vi Nordmenn har jo også blitt rammet av terroren 22.07.2011 av en politisk radikal terrorist. Likevel er vi aldri skånet fra et nytt terrorangrep. Selv om vi i Norge også er et utsatt land for terrorangrep må vi likevel leve, og vi kan ikke gå rundt å engste oss unødvendig. Da blir vi i hvert fall paranoide. Vi skal ikke la terroren vinne!

Jeg føler virkelig med de etterlatte til ofrene, deres familier og de som selv ble skadet i angrepet <3 <3 <3 Heldigvis har de tatt gjerningsmannen som stod bak dette, og jeg må berømme politiet i Sverige hvor fort de fikk tatt gjerningsmannen! All ære til dem!

Det blir en stille og rolig påske, og det er kjempegodt. Mannen min reiser opp til Namdal på skjærtorsdag. Selv blir jeg hjemme. Hunnkatten vår Dixie går med skjerm etter hun fikk eksem på magen etter keisersnittet i januar. Det kom fordi hun slikket og slikket på ruren der veterinæren hadde sydd. Nå er hun kjempefin, men hvis hun får av seg skjermen for tidlig vil hun begynne å slikke igjen, og da vil mest sannsynlig eksemet komme tilbake. Det har kommet litt pels tilbake, men for sikkerhetens skyld får hun ha på skjermen en stund til. Dixie greier seg kjempefint med skjermen på, men jeg må passe på slik at det alltid er nok mat i skålen, og at vannskålen er fylt opp med nok vann. Hun får til å spise med skjermen på seg, men hvis det blir for lite mat i matskålen har hun problemer med å komme seg godt nok til ned i matskålen.

Planen min er å slappe av, øve på tverrfløyta til spillejobber som jeg har etter påske, jeg har planer om å besøke familie og venner, jeg får besøk og jeg har planer om å ta et par turer på treningssenteret for å trene.

Jeg må ærlig innrømme at jeg er kjempefornøyd med meg selv at jeg har kommet inn i en god rutine med trening. Normalt sett trener jeg styrketrening med vekter hos fysioterapeuten min to ganger i uka. Siden jeg har kronisk betennelsesreumatisme må jeg komme opp i frikort for å få fortsette å trene hos fysioterapeuten ut 2017. Utenom å trene til fysioterapeuten to ganger i uka, trener jeg en gang i uka på treningssenteret. På treningssenteret trener jeg det programmet jeg har fått av fysioterapeuten.

Programmet mitt hos fysioterapeuten og på treningssenteret er: Gå på tredemølle i 18 - 20 minutter som oppvarming, beinpress 3 x 15 (71,1 kg), seated leg curl 3 x 15 (40,8 kg), leg extension 3 x 8 (31,8 kg), nedtrekk foran 3 x 10 (20 kg), nedtrekk smalt grep 3 x 10 (20 kg), stående roing 3 x 15 (9,5 kg), kabel biceps curl 3 x 15 (5,5 kg) og stiups. I tillegg tar jeg knebøy med stang 4 x 5.

På treningssenteret kjører jeg det samme programmet, men da vektlegger jeg å trene mer skuldre og bryst.

Jeg er kjempemotivert, for jeg merker stor forskjell fra da jeg begynte å trene hos fysioterapeuten i midten av januar etter operasjonen jeg hadde i desember. Merker at jeg har blitt sterkere i hele kroppen, og jeg har økt med vekter på alle øvelsene. Det i seg selv er kjempemotiverende og morsomt :) Jeg har blitt bitt av basillen.

Etter operasjonen i achillesscenen jeg hadde i mai 2016 fikk jeg sceneplatebetennelse, og dermed ble det så som så med trening. Betennelsen satte en stopper for det jeg kunne gjøre.

I desember fikke jeg operert sceneplaten, og jeg begynte på nytt til fysioterapeuten i midten av januar. Jeg har alltid likt å trene styrketrening, men da jeg begynte var formen elendig. Jeg greide en runde på tredemøllen med 2,6 km i timen i 10 minutter. Nå er jeg oppe i 3,6 km/t i 20 minutter :) Noe fortere behersker jeg ikke. Siden jeg har forlenget achillesscenen har jeg ikke kontroll på det å gå så alt for fort. Løping og hopping kan jeg bare glemme, for da snubler jeg i mine egne føtter. Fysioterapeuten sier at det er kjempebra at jeg nå har greid å komme meg opp i 3,6 km/t, og jeg bør holde meg der. Til sommeren kan målet været å komme opp i 4,0 km/t, men mer bør jeg ikke forvente.

Hele høsten 2016 hadde jeg 10 kg på nedtrekk, og det hadde jeg frem til januar. I februar økte jeg til 15 kg i nedtrekk, og i mars gikk jeg opp til 20 kg i nedtrekk.

Jeg har funnet min treningsmåte nå som jeg stortrive med. Hælene og achillesscenene mine tåler rett og slett ikke at jeg går turer på ujevnt underlag og i oppvoerbakke. Da får jeg smerter, og fysioterapeuten min sier at jeg skal ikke provosere frem dette. Mellom treningsdagene mine kan jeg gå en tur rundt ved der jeg bor på 20-30 minutter, og det kommer jeg til å gjøre nå som det er blitt vår :)

Jeg vet jeg må igjennom en operasjon i min venstre achillesscene i løpet av 2017, men den operasjonen vil jeg drøye så lenge som mulig slik at jeg får trent meg enda bedre i form.

Etter at jeg begynte å trene er jeg mye mer opplagt, jeg har enda mer overskudd og jeg føler meg så kjempebra :)

I går søndag 09.04.2017 begynte jeg dagen med trening. Jeg dro på treningssenteret en tur, og kjørte igjennom treningsprogrammet mitt :) Ble litt overrasket over at det var en del mennesker der. Da jeg kom dit var det ikke så mange, men det kom flere etter hvert.

Jeg har levert abyssinerhannkatten min Elvis til veterinæren kl.10.30 i dag, for jeg har tatt en beslutning om at han skal kastreres. En slik avgjørelse er både for og i mot, men Elvis har 15 kattunger etter seg, og 4 av katttungene går videre i avl :) Elvis kommer til å bli verdens beste kosepuskastrat <3 :)

I morgen skal jeg til fysioterapeuten for å trene, og det blir kjempegodt :)

Resten av påsken skal jeg få til en trening til, jeg skal kose meg med håndarbeid. Nå strikker jeg tøfler som jeg skal tove. Skal slappe av med å øve på fløyta og piano, øve til korøvelsen neste tirsdag, lese bøker og blader og lade batteriene.

Jeg håper på ok påskevær, men værmeldingen så ikke så bra ut. Fint vær til å trene på treningsstudioet og til å slappe med kjempekoselige gjøremål :)

Har i det siste fått inn noen få kommentarer fra anonym leser. Har ikke godkjent kommentarene fra vedkommende! Jeg ser at ip-numrene som blir bruk er i serie med hverandre, og det tyder på at vedkommende bruker mobilt bredbånd, skriver fra mobil eller nettbrett. Har forsøkt å blokkere ip-numrene som kommer frem, men når ip-numrene endrer seg får man ikke til å blokkere dem. Da legger kommentarene seg til godkjenning.

Vedkommende anonyme leser kommer med unødvendige stikk for at jeg er uføretrygdet, og det har kommet fram i kommentarene at vedkommende mener jeg ikke har krav på å være uføretrygdet, og at jeg må tenke på de som har det verre enn meg. I noen av kommentarene er det kritikk av meg at jeg må trene på den og den måten. Vedkommende leser trekker frem eksempler fra andre bloggere som trener annerledes enn meg. Det frekkeste vedkommende leser har skrevet i kommentarene som har haglet inn er beskyldninger mot meg at jeg stjeler bilder fra andre bloggere!

Til deg du anonyme leser. Du skal vite at jeg har sterke mistanker om hvem du er! Jeg skal ikke nevne navnet ditt offentlig på bloggen min. Har jeg spurt deg anonyme leser om din mening angående min uføretrygdt? Nei! Jeg har aldri spurt etter din mening! Hvilken rett har du til å dømme meg for at jeg er uføretrygdet? Hvis du er den vedkommende leser jeg mistenker, er du uføretrygdet selv! I så fall gir det ingen mening at du sitter på din høye hest og kritiserer meg for at jeg er uføretrygdet! Jeg har like mye rett som deg å være uføretrygdet, og jeg har min kroniske sykdom, og du din!

Du kjære anonyme leser mener at jeg må ta lærdom av hvordan andre bloggere trener. Hallo! Når ble du fagperson på området? Kjenner du min kroniske reumatsime, og vet hva som er best for meg når det gjelder trening? Svaret her er også klart nei! Det er vel derfor jeg går til min fysioterapeut som kjenner meg best? Du som en feig anonym leser som slenger om deg med antakelser om meg og min kronsike betennelsesreumatisme skal være den siste til å ytre deg om hva jeg burde gjøre og ikke gjøre. Begynn med deg selv du!

Hva??? Ja vel, så jeg har altså stjålet bilder som jeg bruker på bloggen min? Hvor henter du det fra??? Jeg bare spør, for det gir ingen mening. Ha det helt klart for deg at bildene jeg bruker på bloggen min deler jeg på instagram, snap og facebook, men på facebook har jeg blokkert flere som jeg overhodet ikke ønsker skal snoke på profilen min. Dermed får ikke du og de andre jeg har blokkert snoke i bildene mine og på vennelisten min. Synd for deg! Derfor må du bare dikte opp at jeg stjeler bildene mine som jeg bruker på min egen blogg!

Jeg håper dette var svar nok til deg kjære anonyme leser som bruker av din dyrebare tid for å sitte på bloggen min å skrive kommentarer :) Jeg tar ingenting av det du har skrevet i dine kommentarer til meg, for de betyr ingenting. Vet du hvorfor? Fordi du overhodet <strong>ikke</strong> kjenner meg personlig, eller har <strong>møtt meg personlig</strong>. Du er bare en fremmed anonym leser som ikke en gang står fram med riktig navn, og slike kommentarer tar jeg ikke seriøst når de slenger om seg med kommentarer hvor de fremstår som "bedrevitere" eller synser på feil grunnlag! Nok om det.

Akkurat nå har det pissregnet ute, og det er grått vær. Fordelen er at snøen regner bort. Mange steder her i Trondheim er snøen råtten og skitten. Det er fin temperatur ute. Forrige uke så jeg gåsetrekk over hustakene, og måkene har gjort sitt inntog i nærmiljøet :) Dermed kan vi vel erklære våren for åpnet :) Jeg kaller måkene for "fastfoodmåker", for de hekker på noen hustak i tettbygget strøk. Når ungene blir født blir de hissige, og stuper ned. I fjor sommer da måkeungene hadde kommet på bakken satt måkeforeldrene og passet på ungene sine. Når de oppdaget kattene på verandaen, stupte de mot nettingen. Kattene ble livredde og sprang inn med flaskekosthaler!

Jeg ønsker alle en kjempefin og god påske. Ta godt vare på dere selv <3 :) Her kommer noen bilder som jeg har tatt i det siste :) Håper dere liker dem.



 Ikke noe er som å begynne dagen på trening, og det er en kjempeherlig følelse :)



Beinpress er alltid med i treningsprogrammet mitt :)



På beinpress kjører jeg 3x15 med 70 - 71 kg :)



Du vet at våren er kommet når blomsterkrukkene rundt om i byen har fått kjempefine blomster <3 :)



Synes det er kjempekoselig å pynte opp med gul påskepynt <3 :)



Jeg elsker tulipaner, og for meg er tulipaner vårblomster. Her er mer påskepynt jeg har pyntet opp med :)


mandag 6. februar 2017

BLOGGOPPDATERING MED BILDER FRA JANUAR MÅNED. GRATULERER ALLE SAMER MED SAMENES DAG :)

Hjelpe meg som dagene og ukene i januar har rast av gårde! Vanligvis er januar en kjedelig måned hvor det ikke skjer så mye, men i år har det vært det stikk motsatte. Januar måned har passert alt for fort.

I dag er det 06.02.2017, og det er Samenes Nasjonaldag. Gratulerer så mye med nasjonaldagen, og jeg er stolt av å være 1/4 sjøsame siden min bestemor sin familie var sjøsamer :)



Gratulerer med Nasjonaldagen til alle samer <3 :)



Vi har hatt en kjemepfin januar måned når det gjelder været. Det har vært mildt og fint vær. Fikk litt snø tidligere i januar, men den ble liggende noen få dager før den regnet bort. 

Som dere vet så døde begge kattungene til Dixie Rose ved et par dagers mellomrom :( Det var kjempetrist, men 99% sikkert hadde kattungene en infeksjon, og det som mest sannsynlig som følge av at de hadde lagt sammen en død kattunge som trolig hadde vært død siden uke 7 i drektighetsperioden. Når slikt skjer blir man litt satt ut. Heldigvis og takk og lov gikk det kjempebra med Dixie. Hadde de kattungene lagt lengre i magen til Dixie kunne Dixie kanskje fått bukhulebetennelse. Nå skjedde heldigivs ikke det :) Dixie har det kjemepfint, og hun koser seg som kastrat nå <3 :) 

Jeg trengte tiden etter det som skjedde til å få litt avstand, og det har ført til at jeg ikke har hatt overskudd til å blogge. Nå endelig er overskuddet til å blogge tilbake :) 

Dere som leser og følger med på bloggen min vet at jeg ble operert for betennelse i sceneplaten i desember måned. Det ble 3-4 uker på krykker etter operasjonen, men nå er jeg heldigvis i gang med treningen. Dere kan tro det er kjempegodt :) 

To ganger i uka trener jeg stryketrening med vekter hos fysioterapeut. Det skal jeg gjøre ut mai måned. Jeg elsker å trene stryketrening, og jeg merker at jeg har fremgang. Jeg ble satt litt tilbake, og måtte ta lettere vekter på, men på fredag 03.02.2016 økte jeg vektene på to apparater :) Det er jeg kjempefornøyd med :) Jeg får skikkelig overskudd etter jeg er ferdigtrent. Det har hendt at jeg har dratt på trening når jeg har vært trøtt og sliten, men det er særlig da det er kjempegodt å trene, for man blir så opplagt etter treningsøktene :) 

Jeg prøver å komme meg mellom kl.08.00 - 09.00, for det er kjempegodt å begynne dagen med en treningsøkt. Etter jeg har trent ferdig kjører jeg hjem og dusjer før jeg går i gang med øving på fløyta og andre daglige gjøremål. 

I koret er vi godt i gang med vårsemesteret, og vi har mye å se frem til i vår. Lørdag 04.02.2017 hadde vi i koret vår årlige årsfest, og det var kjempegøy :) Det var leid en nyåpnet restaurant, og vi fikk servert buffèt, drikke, kaffe og kaker :) I tillegg sørget flere av kormedlemmene for underholdning. Ingen fest uten levende musikk. Normalt sett så er musikken på slike fester alt for høy, og man blir sittende å rope til hverandre, men de som spilte opp til dans for oss hadde et kjempeflott lydnivå slik at det gikk at nå sitte å prate uten å anstrenge stemmen :) Bandet spilte variert og kjempefint musikk :) 

04.03.2017 skal koret delta på et sangertreff sammen med noen andre kor. Først blir det en konsert hvor hver av korene synger 4-5 sanger. Etter konserten med korene blir middag, kaffe, kaker og dans til levende musikk :)

I midten av juni er det sangerstevne som koret skal delta på, og det blir kjempegøy :) Det er årets høydepunkt for korene, og man møter mange kjente og kjære sangervenner fra andre kor :) 

Jeg har også kommet meg i gang igjen etter ukene på krykker med spillejobber på fløyta, og jeg har hatt to fløytespillejobber i bisettelse. I uka her har jeg en spillejobb i bisettelse. Neste uke er litt mer usikkert, for mandag 13.02.2017 skal jeg til tannlegen å rotfylle en tann som jeg fikk betennelse i. Jeg må se an formen etter rotfyllingen. Det var i desember jeg plutselig oppdaget en kul ved tannen, og det gjorde vondt da jeg spiste. Jeg fryktet tannkjøttbetennelse, men det var rotbetennelse. Tannlegen min bedøvde tanna mi, og det kom puss ut da hun klemte på kulen. Ergo rotbetennelse. Jeg fikk midlertidig fylling i tanna mi, og den har holdt til nå. Det skal bli kjempegodt å bli ferdig med rotfyllinga! 

I alle år har jeg hatt tannlegeskrekk, men tannlegen jeg går til nå har gjort at jeg er kvitt tannlegeskrekken. Nå gruer jeg meg ikke hvis jeg må plombere. Det er et stort framskritt. Hun er kjempeflink å sette bedøvelse, og så lett på hånda når hun jobber. Hvilken tannlege man går til har mye å si. 

Jeg tror min tannlegeskrekk kommer fra skoletannlegen vi hadde på barneskolen vi gikk. Husker jeg hadde hull i 1.klassen, men etter det hadde jeg ikke hull frem til jeg var 35 år. I klasserommene på barneskolen vi gikk var det telefon i hjørne av klasserommet ved kateteret. Når telefonen ringte i A-klassen skjønte vi at det nærmet seg vår tur til tannlegen. Det gikk som et sug i magene våre da telefonen ringte i vår klasse, for da visste vi at det var vår tur til å gå til skoletannlegen. Innkallingen til skoletannlegen gikk i alfabetisk rekkefølge. Guttene fra A - R, og så jentene fra A - W. Jeg har vært skånet med å ha sterke tenner, men tannlegen min sier at plomberingen av de tennene jeg gjorde våren 1974 har blitt plombert alt for dypt, og amalganet de brukte den gangen går ned mot nerven i tanna, og lager rotbetennelser. Derfor prøver jeg å skifte ut fyllingene i en og en tann for å forebygge rotbennelser. En ting er at amalganfyllingene har holdt bra, men en annen ting er når de skaper problemer slik at det blir rotbennelse ut av det. 

I dag har vi kjempefint vær her hos oss. Solen skinner fra en skyfri himmel, og det er et perfekt februarvær :) Det er kjempeherlig å se at vi nå har fått lysere ettermiddager, og faktsik er det også lysere om morgen når man står opp :) 

Jeg savner det å gå en tur, men pga at jeg får så vondt i hælene mine pga gal belastning når det er småglatt ute går jeg heller flere minutter på tredemølle. Gårturer kan jeg ta når det blir vår og bart på veiene :) 

Ønsker å dele noen bilder med dere som jeg har tatt i januar måned :) Jeg håper dere liker bildene mine :) 



Jeg er overhodet ikke et frokostmenneske, men drikker et glass hjemmelaget smoothie hver eneste morgen :)



 De to dagene jeg er på trening til fysioterapeuten varmer jeg alltid med å gå på tredemølla i 15 - 20 minutter :)



Leggpress er en fast del av treningsprogrammet :)



Økte på belastningen på leggpress, og gikk opp til 68 kg der :) 



Kjører også legg extensions med og uten curl som et fast innslag i treningen min :)



Skriver alltid en treningsdagbok, og det er motiverende. Ikke minst motiverende å se fremgangen :)



Ikke noe er som å pynte opp til helgen med tulipaner i januar, februar og mars :) Jeg elsker tulipaner :)




fredag 20. mai 2016

VELLYKKET ACKILLESSCENEOPERASJON 10.05.2016 :)

Jeg har jo reumatisme, nærmere bestemt kronisk betennelsesreumatimse. Det medfører betennelser i store ledd som hæler, ankler, knær, håndledd, albuer og skuldre. Reumatismen medfører at jeg har vært igjennom flere operasjoner i ackillesscener, ankler, håndledd, albuer og skuldrene mine. Når leddene mine blir betent, må jeg inn for å fjerne betennelsen. Da virker ikke betennelsesmedisinen min. Kun operasjon som hjelper da. Når det gjelder hælene mine kan de bli så betente at jeg får store røde kuler rett bak hælbeina. Da får jeg ikke på meg sko, og de eneste skoene jeg da får på meg er slippersene mine.

Om våren, sommeren og høsten så går jeg turer 3 ganger i uka, men på vinteren kan jeg glemme det å gå turer. Om vinteren liker jeg å trene styrke, men det har det ikke blitt noe av i vinter. Jeg har gått med betent og alt for stram ackilesscener, og det har ført til at jeg nesten ikke har hatt bevegelse i leddet. Ortopeden som jeg går til ønsket å operere meg. Han ville forlenge mer av ackillesscenen, samt fjerne betennelsen.

10.05.2016 ble jeg operert på Røros Sykehus. Ortopeden gikk inn bak kneet via kikkhull, og forlenget hele ackillesscenen. Operasjonen gikk kjempebra, og det var nødvendig at det ble gjort! Det var så betent der at han skrapet mye betennelse.

Jeg reiste hjem fra sykehuset 11.05.2016, og den første uka fikk jeg beskjed om å sitte med ispose, og ha foten høyt på en pute. Etter en uke (tirsdag 17.05.2016) fikk jeg lov til å ta på meg en softcast-skinne som jeg skal ha på i 7 uker til, og det hjelper utrolig på. Nå kan jeg gå innendørs uten krykker, og jeg kan gjøre mer. Det var en kjempegod følelse å få lov til å dusje i går morgest!

Jeg har hatt operasjonssmerter etter operasjonen, men de verste smertene har nå gitt seg! Nå merker jeg at jeg har mye bedre bevegelse i foten, for nå kan jeg flekse foten uten at det strammer. Bare det er kjempeherlig :D

Tross operasjonen og betennelsesreumatismen med kroniske betennelser lar jeg ikke det stoppe meg! Jeg er ikke den personen som setter meg ned, og synes synd på meg selv, for jeg blir ikke bedre av det. Nå må jeg gå med krykker i 7 uker, men jeg har mer enn nok å gjøre. Jeg har sagt nei til spillejobber på fløyta de nærmeste ukene, men jeg bruker 3 - 4 timer på å øve på stykkene mine slik at jeg holder dem ved like, og jeg øver også inn nye fløytestykker som jeg kan ha ved ulike spillejobber :) Når jeg øver på fløyta går tiden kjempefort, og plutselig har klokka gått fra meg.

Ellers bruker jeg dagene mine til å ta bilder, hekle, strikke, lese, høre på musikk, øve på tekster på korsangene, øve på fløyta, kose meg med å spille piano, få besøk av familie og gode venner og mye mer. Dagene er i hvert fall ikke kjedelige selv om jeg er bundet på foten :) Om 3 uker begynner jeg å trene til fysioterapeut, og det ser jeg frem til :) Jeg storkoser meg også med kattungene <3 :)



HER ER NOEN BILDER JEG HAR TATT DAGENE ETTER OPERASJONEN:



Venflonen jeg hadde i hånda etter operasjonen.



Klokka på rommet på sykehuset. Tiden den går!



De første to ukene er det kjempeviktig å holde foten høyt, legge den på en stol eller en pute i sofaen. Bandasjen må jeg ha på i 2 - 4 uker for at hevelsen skal gå ned.



Må ta disse sprøytene etter operasjonen for å forhindre blodpropp.




onsdag 22. april 2015

ER STATSBUDSJETTET ET FORSØK PÅ Å PRESSE OSS SOM ER UFØRETRYGDET UT I JOBB IGJEN?

Hva i all verden er det politikerne tenker på når de foreslår i sitt statsbudsjett som ble fremlagt i går at uføre fra 1. jan. 2015 skal skattlegges som vanlige arbeidstagere?
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/statsbudsjettet-2015/saa-mye-faar-du-i-skattelette/a/23311612/

Selv er jeg 80% ufør pga av kronisk betennelsesreumatisme, og jeg har lån. I prinsippet at jeg går inn med en overgangsordning for uføre med gjeld, slik at de skjermes i tre år. Selv ble jeg uføretrygdet fordi kroppen min sa stopp!

Jeg jobbet først som førskolelærer fra 1992 - 1996. Deretter fikk jeg omskolering til å ta fag på lærerhøgskolen bl.a. musikk og spes.ped, og jobbet så fra 2000 - 2004 som faglærer i ungdomsskolen. Valgte også selv å studere musikk mellomfag og til slutt musikk mastergrad!

Fra 2005 til dags dato har jeg jeg jobbet som pianolærer, freelancemusiker på tverrfløyte med spillejobber i bryllup, begravelser, gudstjenester og begravelser i tillegg til 20% kordirigent! Selv om jeg har jobbet de siste årene, fikk betennelse etter betennelse, og har gjennomgått operasjoner etter operasjoner.

Etter en dag på jobb måtte jeg ta smertestillende for å i det hele tatt fungere hjemme, og etter én dag på jobb hadde jeg store kuler på hælene mine samt jeg var betent i albuer og skuldre! Til slutt sa min fastlege stopp! Han mente at min kroniske betennelsesreumatisme var grunnlag til at jeg burde søke om uføretrygd.

Jeg fikk en kjempeflott veileder på NAV, og hun søkte meg inn på arbeidsavklaringstiltak for å se hva kroppen min tålte. Jeg var heldig å få arbeidsavklaring på kontoret på Norges Korforbund Sør-Trøndelag.

Begynte i 50%, men da jeg kom hjem lå jeg på sofaen med store smerter, og kulene på hælene mine var så store at jeg nesten ikke fikk på meg sko. Det verket i skuldre og albuer. Gikk så ned til 40%, og det gikk bra i to uker. Da kom smertene i skuldre og albuer tilbake, og hælene ildrøde og betente. Deretter måtte jeg gå ned til 30% Heller ikke det gikk. Smertene og betennelsene i kroppen gjorde at jeg ikke hadde overskudd til noe som helst annet enn å ligge på sofaen. Jeg måtte starte dagen med smertestillende før jeg dro på jobb, og da kulene på hælene mine var på det største fikk jeg ikke på meg sko. Jeg måtte gå i sandaler. Prøvde så ut 20%, og det gikk kjempebra! Da fungerte jeg både på jobb og på hjemmebane! Jeg slapp å ta medisiner om morgenen før jeg dro på jobb. Gikk så opp til 35 % for å se hvordan jeg reagerte, og etter to uker hadde jeg betennelser flere steder i kroppen at jeg ble sykemeldt i 3 dager fordi det verket i hæler, albuer og skuldre. Ble enig med veilederen min at jeg skulle gå ned til 20%, og det viste seg igjen at det var det som fungerte perfekt for meg.

Etter arbeidsutprøvingen skulle veilederen min skrive en rapport om meg som skulle danne grunnlaget for å søke om uføretrygd! Jeg fikk en kjempebra ropprot hvor det stod svart på hvitt at jeg var positiv, engasjert, arbeidsvillig, kreativ, strukturert, selvstendig, har god orden og jeg hadde utført jobben på kontoret på en kjempeflott måte! Det står også skrevet at hvis Norges Korforund Sør-Trøndelag hadde hatt midler nok, skulle de gladelig ansatt meg i 20%! Rapporten ble sendt inn til NAV sammen med uttalelser fra min fastlege, fysioterapeut og ortopeden min. Så var det bare å vente. I mellomtiden hadde jeg min AAP utbetaling hver måned.

Etter dette ventet jeg i 1 1/2 år før jeg fikk beskjed fra NAV om at jeg måtte sende inn krav om uføretrygd, for NAV var positiv til å innvilge en uføretrygd for meg. NAV-legen så tydelig at min betennelsesreumatisme ikke kom til bli bedre på sikt.

Jeg ventet i noen måneder fikk jeg brev i posten om at 80% uføretrygd var innvilget. Nå er jeg kjempeheldig som kan jobbe i 20%, og det gjør jeg også. Jeg jobber i 20% som kordirigent, og tar spillejobber på fløyta utenom. Føler meg beæret som får lov til å arbeide med det som er hobbyen min. Selvsagt skulle jeg ønske at jeg kunne jobbe mer, for jeg elsket jobben min som lærer!

Helsa mi var ikke forenelig med et slikt arbeid, og slett ikke i barnehage hvor det er mye løft av unger, av- og påkledning, for unger trenger hjelp til å ta av og på yttertøy, skyving av disser, skyving av akebrett, løfte unger når de faller og slår seg samt det verste som gjorde meg syk å stå ute når været var kaldt og rått! Det var det som utløste reumatismen min for første gang i 1995.

Jeg stortrivdes i jobben min som førskolelærer! Helsa mi var heller i forenelig slik at jeg kunne jobbe som lærer. Som lærer er det mye ståing som medførte betennelser i hælene mine, være ute i kulde og slaps når man har inspeksjon, skrive på tavla, og det medførte at skuldrene mine og albuene mine ble betente og obligatoriske turdager om høsten og vinteren. De obligatoriske turdagene måtte jeg sykemelde meg fra. Siden jeg er operert i hælene flere ganger har jeg ikke balanse nok til å gå på ski, og jeg har ikke styrke nok i armene til å bruke skistaver. Jeg stortrivdes også i arbeidet mitt som lærer!

Det er ingen som blir uføretrygdet for moro skyld! Alle sammen av oss som er uføretrygdet har faktisk en grunn for at vi har fått uføretrygd innvilget! Selvsagt skal det lønne seg å jobbe slik statsbudsjettet er lagt frem. Det er jeg enig i! Slik det fremkommer av statsbudsjettet, vil de kutte i inntektsgrunnlaget til den som er uføretrygdet, og det hører ikke hjemme i det hele tatt!

Det vil si at indirekte vil politikerne presse uføretrygdete tilbake til jobb! Jeg selv kan ikke jobbe om 3 år! Selv vet jeg at min kroniske betennelsesreumatisme kan medføre at jeg må ha flere operasjoner. Jeg vet bare ikke når, og jeg vet ikke hvor! Hvis jeg får en betennelse i en hæl, må jeg operere den betennelsen! Hvilken arbeidsgiver vil ansette en kronisk syk person? Svaret sier vel seg selv. Ingen arbeidsgivere ønsker  ansette en arbeidsgiver de vet er kronisk syk som kommer til å få en del fravær pga sykdommen sin.

Tilrettelegging for en arbeidstaker som er kronisk syk koster penger for bedriften, og det har de færreste bedriftene råd til. Hvis en arbeidstaker sliter med rygg, nakke og skuldre vil en bedriftslege eller fysioterapeut pålegge en bedrift å legge til rette slik at arbeidstakeren kan få en heve- og senkbar arbeidspult, men jeg har hørt at bedrifter har nektet å gå til anskaffelse av slike pulter, fordi det koster penger! Andre bedrifter igjen har slike pulter på sine bedrifter, nettopp for å forhindre belastningsskader hos sine ansatte. Disse bedriftene samarbeider gjerne med en fysioterapeut for å legge til rette for sine ansatte.

Dersom politiskerne og andre som kritiserer uføretrygdete tror at vi som er uføretrygdet er det for moro skyld, tar de skammelig feil! Vi har ikke bedt om å bli uføretrygdet, og vi har ikke bedt om å bli syke! Felles for oss er at vi gjerne skulle ha byttet plass med noen andre for å få være i jobb! Jeg kunne gjerne tenkt meg å fortsette om lærer i skolen, men når skolen ikke kan legge til rette for at jeg kunne slippe å stå flere timer om dagen, være ute å ha inspeksjon i rått og kaldt vær og være med på obligatoriske skidager, ja da har man ikke noe å stille opp med. I tillegg krever kommunen at sine ansatte skal jobbe i hvert fall i 50% stilling. De ansetter ikke en person i 20% stilling. Det blir for kostbart for dem! Dermed sier svaret seg selv at jeg ikke kan gå tilbake til yrket som lærer. Heldigvis og takk og lov har jeg jobben som kordirigent i 20%, og det passer meg kjempebra.

Jeg stortrives i jobben, og jeg får brukt meg selv 100% på det jeg brenner for :) Ikke minst får jeg jobbet med mennesker noe jeg stortrives med :) Selv har jeg funnet ut hva som fungerer best for meg og min kroniske betennelsesreumatisme. Jeg må ha god tid om morgenen. Begynner dagen med en god og varm dusj, for å bli varm i leddene mine. Deretter spiser jeg en god frokost før jeg går løs på dagens jobb med å forberede ting til kordirigentjobben. Det være seg øve inn stemmene til koret slik at de sitter som spikret. Jeg har også ofte korsanger jeg må arrangere, og det bruker jeg også tid på. Neste post på programmet er at jeg går i gang med å øve på fløyta, før jeg tar en god pause. Da spiser jeg lunch, og etter jeg har spist lunch går jeg meg en tur. Jeg elsker å gå turer. Hvis det er kaldt og rått ute blir ikke turene så lang, for da hovner jeg opp i hælene mine, og hælene blir røde og betente! To dager i uken trener jeg til fysioterapeut, og det er kjempegodt! Når jeg kommer hjem igjen, går jeg i gang med å øve på fløyta og piano igjen. Mannen min kommer hjem fra jobb kl.16.30, og vi spiser middag. Hver tirsdag er vi på koret hvor vi begge synger.

Ellers er det gjerne styremøter m.m. for oss begge to, for både mannen min og jeg har forskjellige styreverv vi er engasjerte i. Hvis jeg har en dårlig dag med i leddene mine med mye smerter hender det at jeg må ta meg en varm og god dusj for å holde leddene mine myke, og det pleier faktisk å hjelpe. I følge min lege som kjenner meg ut og inn trenger jeg å styre min egen hverdag, for en dag kan jeg være stiv i leddene mine, og ha mye smerter, og neste dag ikke. Det er om morgenen leddene mine er stivest, og det er da jeg trenger tid til å få dem myke slik at jeg ikke skal få store smerter. I tillegg er jeg avhengig av å ta reumatismemedisinen for å holde reumatismen min i sjakk.

Nei jeg setter meg ikke ned og synes synd på meg selv fordi jeg er ufør, for jeg nyter hver eneste dag, og jeg har en kjempebra livskvalitet. Jeg har familie, slekt og venner som jeg verdsetter kjempehøyt, og ikke minst jeg har interesser som gir meg kjempestor glede i hverdagen :)

Likevel reagerer jeg på statsbudsjettet som ble lagt frem i går! Snakk om å ta fra de fattige og gi til de rike. Skam over dette statsbudsjettet, og særlig for de som er uføretrygdet! Med et slikt statsbudsjett ber de om å få flere sosialklienter, og er virkelig det politikerne ønsker? La oss som er uføretrygdet beholde den inntekten vår vi har krav på! Dersom politikerne tror at vi som er uføretrygdet kommer oss ut i arbeid om 3 år, tar dere skammelig feil. Vi har fått innvilget uføretrygden vår fordi vi har krav på det pga helsa vår.              

MENER NOEN SERIØST AT BLOGGERE SOM SLITER PSYKISK, SLITER MED SELVSKADING ELLER ER ALVORLIG SYKE SKAL BLOGGE FRA EGNE BLOGGPORTALER I STEDET FOR PÅ NORGES STØRSTE BLOGGSTED?

Det er mye man skal lese før øynene faller ut, og slike overskrifter er det ikke første gang jeg har lest der bloggere på sine egne blogger høylydt kritiserer bloggere som blogger om sine psykisk lidelser, bloggere som er selvskadere og bloggere som er alvorlige syke! 
Når man blir møtt med overskriften på en av Norges største bloggportaler: "Bloggportal, for de psykisk syke, selvskadere og de alvorlige syke" hvor godt voksne bloggere sitter og kritiserer, og skriver nedlatende innlegg hvor man høylydt ønsker bloggerne som blogger om psykiske problemer, bloggere som er selvskadere og bloggere som er alvorlige syke bort fra Norges største bloggsted, og over på egne bloggportaler, har man lov til å reagere, og å ta disse bloggerne i forsvar! 

Slik usaklig negativ kritikk og nedlatende innlegg, særlig hos voksne bloggere, burde de ha holdt seg for god for til å publisere offentlig, og særlig med tanke på at vedkommende blogger selv har jobbet i helsevesenet... Hvor sårende er det ikke å lese slike tankeløse innlegg for bloggere som sliter psykisk fra før? I mine øyne er det rett og slett diskriminerende å ytre seg på en slik måte ovenfor en gruppe i samfunnet som faktisk sliter fra før! 

Kanskje vedkommende blogger mener at de som sliter med psykiske problemer, de som er selvskadere og de som er alvorlig syke skal stues bort i samfunnet ellers også da?  
Er ikke Norges største bloggsted et bloggsted som er er ment å være åpent for alle bloggere, uansett kulturell bakgrunn, religion, politisk ståsted, syk, ikke syk, de som sliter psykisk, de som er selvskadere? Hvem har rett til å dømme disse bloggerne? Ingen av oss! Alle som ønsker har lov til å blogge om det de ønsker på Norges største bloggsted, uansett om de sliter psykisk eller ikke! 

Hvis voksne bloggere ikke tåler å lese bloggere som åpent og ærlig blogger om sine psykiske lidelser, kroniske sykdommer, er alvorlig syke og evt. er selvskadere på et av Norges største bloggsted, og i tillegg ønsker disse bloggerne bort fra bloggportalen og over på egne bloggportaler, forteller det meg om at den/de som publiserer slikt offentlig på bloggen sin, ikke eier noe som heter empati og nestekjærlighet! 

Disse "kritikerne" burde ha visst at det koster kjempemasse av en blogger som sliter psykisk eller er selvskader å være åpen om dette i bloggen sin, og for mange bloggere som sliter psykisk, er det faktisk terapi å blogge og skrive ned sine tanker og følelser på sin egen blogg! Det siste disse ærlige og tøffe bloggerne bør bli møtt med, er nedlatende kritikk for at de blogger om et vanskelig tema, og i tillegg vite at bloggere ønsker dem bort fra bloggportalen hvor de blogger! 

Hvis man ikke tåler å lese en åpen og ærlig blogg hvor en blogger forteller om sine psykiske lidelser, selvskading eller at en blogger er alvorlig syk, så gå ut fra den bloggen. Finn en annen blogg som du liker bedre! Hvem er du som tråkker på en som sliter psykisk, for det er nettopp det du gjør nå du skriver sårende, nedlatende og kritiske innlegg om bloggere som blogger om dette temeaet! Kanskje heller det er "kritikeren" som burde finne deg en annen bloggportal? 

I min jobb som spes.ped for elever i ungdomsskolen har jeg jobbet med mange ungdommer som har slitt psykisk på forskjellige områder og har vært selvskadere. På spes.ped-studiet mitt hadde vi masse barne- og ungdomspsykologi for å være rustet til å jobbe som spes.ped, men jeg har personlig lært mye mer av å lese blogger der bloggeieren åpent og ærlig har skrevet om sine psykiske problemer, og f.eks. hvordan han/hun sliter med selvskading, enn å sitte og lese psykologiske faglitteratur om temaet. Det er fordi en psykisk lidelse er forskjellig fra person til person, og en person som f.eks. har diagnosen PTS (posttraumatsikstresssyndrom), er ikke like enn annen person som har samme diagnose! 

Jeg reagerer kraftig når jeg leser slike tankeløse innlegg, og særlig med tanke på de jeg kjenner som sliter med en eller annen psykisk lidelse! Snakk om å tråkke noen ned i gjørma! Usmakelig spør du meg! Slike uttalelser vitner om mangel på empati og respekt for andre mennesker! 

VI TRENGER DA VEL IKKE LEGER, PSYKOLOGER, TANNLEGER, FYSIOTERAPEUTER OG ANNET HELSEPERSONELL NÅR DET ER TANKENE VÅRE SOM GJØR OSS FRISKE!

Kom over denne linken i går: http://livsfokus.com/2014/01/16/offer-i-eget-liv/

I denne boka og artikkelen påstås det at det er fakta at man bestemmer selv hva man skal tenke på, og at tankene vi tenker vil ha påvirkningskraft på fremtiden vår! Det å gjøre det beste ut av dagen er èn ting, men at man bestemmer hvordan morgendagen blir...nei!

Ta f.eks. en person med PTSD og andre psykiske lidelser. Vedkommende bestemmer ikke om han/hun skal ha flashbacks. Flashbacks dukker opp når de minst forventer det. De kan dukke opp når vedkommende er inne i en bra periode, og det er ikke noe forvarsel på flashbacks! Jeg har vært støttekontakt for en som hadde PTSD samt flere andre psykiske lidelser, jeg har hatt elever i skolen som har hatt det, og jeg kjenner noen som har det!

Husker da jeg jobbet som lærer på ungdomsskolen var det 2-3 ganger at en elev som hadde PTSD som helt uten forvarsel fikk flashbacks. Det kom som lyn fra klar himmel, og kom ikke å fortelle meg at den eleven hadde tenkt feil! Denne eleven hadde kjempetraumatiske opplevelser fra barndommen som førte til diagnosen PTSD samt flere andre psykiske lidelser!

Det viktigste for personer med PTSD og andre psykiske lidelser, er å få bygget opp selvtilliten sin som i de aller fleste tilfeller er brutt ned av viktige omsorgspersoner og andre viktige personer rundt dem! De må også lære seg å mestre hverdagene sine på best mulig måte, og det hele er individuelt fra person til person. Hver og en må finne seg teknikker som fungerer for hvert enkelt menneske! Den teknikken som fungerer for en person trenger strengt tatt ikke å fungere for en annen med samme lidelse! Ingen personer med PTSD og andre psykiske lidelser er like! Første bud for en person som har PTSD og andre psyksike lidelser å akseptere sykdommen. Det er først ved å akseptere at man kan jobbe med seg selv. Her handler det ikke om 37,5 timers uke, men 24/7!

De aller fleste som har psykisk sykdom har ikke bare én diagnose, men gjerne flere diagnoser som de har hatt i mange, mange år! Mange av dem er uføretrygdet, og det er ikke for uten grunn at de blir uføretrygdet! Det er fordi har mer enn nok med seg selv og sitt liv! De jeg kjenner som har PTSD og andre psyksike sykdommer setter seg ikke ned og synes synd på seg selv! De er skikkelige fightere, men felles for dem er at de har sår på sjelen som aldri vil gro! Derfor synes jeg at slike utsagn som at det man tenker vil påvirke framtiden vår er respektløst å si! Da kunne man heller si til dem: "Dere er selv skyld i at dere sliter psykisk!". Jeg kjøper over hodet ikke en slik tankegang! Selv har jo jeg kronisk betennelsesreumatisme som medfører kroniske betennelser i store ledd (hæler, ankler, knær, håndledd, albuer og skuldre). Det samme gjelder for alle som har en kronisk sykdom som f.eks. fibromyalgi, MS, migrene m.m.

Hverken jeg eller andre kronikere kan ikke bestemme hvor mye smerte jeg skal ha i våre kropper! Første bud for oss er også å akseptere våre kroniske sykdommer, og f.eks. min reumatisme er ikke lik en annen reumatiker. Jeg setter meg ikke ned og synes synd på meg selv! Det har jeg aldri gjort, og ikke vil jeg at folk skal synes synd på meg heller, for det gjør ikke meg frisk! Ja jeg kan ha jævlige dager med mye smerte at det verker i leddene mine, men jeg vet hva jeg skal gjøre slik at dagen min blir god! Ingen skal fortelle meg at mine tanker før i tiden har ført til at jeg fikk diagnosen kronisk betennelsesreumatisme! I mitt tilfelle som reumatiker kunne jeg aldri i livet tenke meg å sette meg ned å ta på meg offerrollen! Offer for hva da??? Jeg må gjøre det beste ut av dagene på min måte, og jeg må takle å ha smerter og betennelser når jeg har det. I tillegg må jeg takle å bli operert de gangene jeg må fjerne betennelser! Alt dette takler jeg! 

Det er ikke tankene våre som er årsaken til at man har en psykisk lidelse eller er kronisk syk! Slik tankegang er å gi skylden over på vedkommende som er syk, og det er en tanke jeg over hodet ikke støtter! I mange alternative miljøer så virker det som om dette er en gjengs tankemåte!

En dame jeg vet av (kjenner henne ikke, men vet av henne) var kjempeengasjert i det alternative miljøet.  Hun var gravid, og fødte et barn som viste seg å være psykisk utviklingshemmet. Etter fødselen fikk hun høre fra noen av vennene sine i det alternative miljøet at hun hadde tenkt negative tanker under svangerskapet som medførte at hun fikk et barn som var psykisk utviklingshemmet! Denne damen brøt med en gang all kontakt med det alternative miljøet.

Når jeg hører slike historier provoserer det meg kjempemasse! Innenfor det alternative miljøet er det også en trend at man ikke skal gå til lege når man er syk, og medisiner utskrevet av lege er fy, fy. Mange av de i det alternative miljøet er overbevist om at man kan tenke seg helt frisk. Ja vel? Enkelt! Hadde det vært så lett, hadde man ikke trengt leger, fysioterapeuter, tannlegger eller psykologer! Hva med en annen jeg hørte om (en venn via en bekjent av meg).

Vedkommende fikk kraftig rotbetennelse i en tann, men nektet å gå til tannlegen for hun skulle tenke seg frisk. Hun begynte å faste og rense seg slik at hun skulle tenke positive tanker. Hun begynte å hovne opp på kinnet, og arbeidskollegaen hennes ba henne innstendig om å oppsøke tannlege for å få hjelp, men vedkommende nektet! Til slutt måtte vedkommende krype til korset, og resultatet ble at hun måtte ha en storoperasjon i kjeven, for betennelsen hadde spredd seg til kjevebeinet. Det ble sykehusinnleggelse ut av det til slutt! Vi trenger vel da vel ikke leger, sykepleiere, hjelpepleiere, jordmødre, fysioterapeuter, tannleger og psykologer?

Noen innenfor det alternative miljøet vil fremdeles svare "nei", men vi andre vil svare "ja" nettopp fordi vi vet at skolerte helsepersonell er de som sitter på vitenskapen om menneskekroppen og menneskesinnet. Det er de yrkesgruppene som er og blir skolerte til å ta seg av folk sin helse.                       

tirsdag 21. april 2015

MOR TIL DRAPSOFFER FIKK ENDELIG HJELP AV HELSEMINISTEREN!

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helseministeren-grep-inn-i-sirisaken-2881565.html Endelig fikk mamma Siri den hjelpen hun trengte fra første stund, for helseministeren grep inn i saken! Selv forteller Siri at hun har blandete følelser, fordi hun vet at flere tusen rusmisbrukere står i kø før henne. Jeg mner at denne saken ikke omhandler vanlig rusmisbruker, for hvor mange av de som står i kø for å bli rusbehandlet har opplevd at det kjæreste de eier og har som f.eks et barn sitt brutalt ble drept, og selv knivstukket? Der tror jeg svaret på bli de færreste av dem. Dette er hjelp som skulle vært gitt fra dag 1, og ikke tre år etter. Heldigvis virker Siri ressurssterk, og hun viser evne til at livet hennes skal gå videre, og hun har funnet sine metoder for å bearbeide sorgen sin på. Igjen ønsker jeg å sammenlikne en ulykke/katastrofe med det Siri har gjennomgått. Etter en ulykke settes det inn strakstiltak for å hjelpe de pårørende og etterlatte, med prester, krisepsykiatriker, psykologer m.m. Hva skjedde med Siri som opplevde å se sønnen sin bli brutalt drept, og selv bli livstruende skadd? Jo, hun fikk ikke en gang en psykiatriker å prate med, noe hun virkelig hadde trengt med en gang for å bearbeide traumene! Er det slik at det er viktigere med krisehjelp i forbindelse med en stor ulykke enn f.eks at enkeltfamilier opplever at noen av sine kjære blir brutalt drept? Mitt svar er: "Nei", for begge deler er like viktige, selv om en stor ulykke kanskje rammer flere menneskeliv! Felles for begge er at etterlatte står tilbake med store sår som aldri kan leges. Såret er nemlig at de mister noen av sine kjære familiemedlemmer. Et menneskeliv som går tapt får man aldri tilbake :( Så kommer diskusjonen at hvorfor er det de som står fram på TV'n som alltid skal få hjelp? Siri sin situasjon kan mest sannsynlig ikke sammanliknes med en annen rusmisbruker siden hun har opplevd det grusomme som hun har gjort. Siri er utdannet sykepleier, og hun vet hva hun har krav på! Her er det snakk om feilprioteringer av ressurser, og ressurser har vi mer enn nok av! Vi betaler såpass mye i skatt til staten for at vi skal ha et godt utbygd helsevesen, og da mener jeg vi skal være garantert sikker på at vi kan få den hjelpen vi evt trenger den dagen det skjer! Jeg er kjempeglad for at helseministeren grep inn i Siri sin sak, og det var på høy tid at hun fikk fortgang i saken sin!

ER DETTE NØDVENDIG I VÅRT VELFERDSSAMFUNN?

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helse/ble-pillemisbruker-etter-drapet-pa-sonnen-2878907.html Dette innlegget på TV2 nyhetene gikk ekstra sterkt inn på meg i går, fordi mor til gutten som ble drept var nabo der vi vokste opp, og jeg gikk klassen med broren henne (onkelen til gutten som ble drept). Siri og jeg gikk også på turni mange år sammen. Dette er en for lettvint løsning å gi piller, og ikke psykiatrisk hjelp i en slik situasjon. For oss som ikke har opplevd sike grusomme ting på kroppen er det vanskelig å helt forstå hva mamma Siri gjennomgikk den natten, men vi kan tenke oss det for så å forstå det. Etter ulykker og katastrofer setter hjelpeapparatet inn kriseteam med prester, psykologer og psykiatrikere for å bearbeide traumer de innvolverte parter måtte ha, og de får god hjelp, men etter en grusom drapssak som denne, fikk ikke Siri faghjelp, men kun piller! Hun ba om å få hjelp fra psykiatriker! Hva er forskjellen? Er det ikke traume å se sønnen sin bli knivdrept, og i tillegg blir hun selv liggende livstruende skadd på sykehuset! Det er i slike tilfeller at helsemyndighetene skulle ha satt inn kriseteam med fagfolk med en gang, for å forhindre det Siri går igjennom nå! Hadde Siri fått psykiatrisk hjelp med en gang etter drapet som hun selv ba om kunne kanskje mye vært annerledes for mamma Siri! Piller er og har aldri vært løsningen på problemer! Piller har som funksjon å ta symptomer der og da! Tenk for et helvete mamma Siri her har vært igjennom! Dette er sår som aldri leges, for hun har mistet det kjæreste hun eide og hadde, nemlig sønnen sin! Er det å være vitne til å se en av sine nærmeste blir drept mindre traumatisk enn å være med i en ulykke? Jeg mener at både en ulykke og et drap er likestilt som traumer! I stedet blir hun overlatt til seg selv, og myndighetene sier: "Bli pillefri, så skal vi hjelpe deg". Hun har ikke bedt om å bli pillemisbruker, men det var den enkleste løsningen for helevesenet der og da! 7 - 8 måneder i kø for å få psykiatrisk hjelp er kritikkverdig. Det var sykehuset som gjorde henne pilleavhengig. Hun er nå en uskyldig pillemisbruker som ber om hjelp til å komme videre i livet! Vi kan si at hun kanskje er en av resurssterke, for hun gjør noe med livet sitt for å få livet til å gå videre. Vi lever i et rikt land, og skal dette være nødvendig? I Norge har vi private sykehus, og enkelte leger som jobber på private sykehus får statlig støtte, og da blir beløpet refundert gjennom NAV. For meg blir det totalt feil f.eks som jeg har hørt og sett at leger som jobber med platsik kirurgi får statlig støtte på en privat klinikk, og ikke en psykiatriker! Jeg vil kalle det mye mere kritisk det som Siri gjennomgår nå, og har gjennomgått, enn f.eks å forminske brystene sine hos en platsik kirurg. Burde ikke det vært flere private klinikker som hadde fått statsstøtte slik at Siri kunne få den hjelpen hun har krav på for å komme videre i livet sitt? Det er så kritikkverdig at vi som et av de rikeste landene i verden ikke kan gi den nødvendige hjelpen til de som virkelig trenger det. Siri ba ikke om å bli pillemisbruker. Siri er utdannet sykepleier, og jeg tror nok Siri er meget bevisst på hva hun ba om da hun ba om psykiatrisk hjelp!