Viser innlegg med etiketten Diskusjon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Diskusjon. Vis alle innlegg

søndag 13. november 2016

TRUMP ER UTVALGT AV GUD.....

Under valgkampen mellom Clinton og Trump ble vi vitne til anklager kandidatene i mellom for å sverte hverandre. Denne måten å drive valgkamp på kan diskuteres. Det kom frem ting om Hillary Clinton, men av de to var det nok Hillary Clinton som var den beste kandidaten.

Trump sjokkerte med sine mange uttalelser. Som f.eks. at han skal sette opp en mur mot Mexico. Han vil nekte muslimer innreise til USA, og han vil gjøre om på helsereformen som Obama har innført. Det siste har han i ettertid vurdert å la stå,

Trump har stått frem som arrogant, hissig, ytterliggående, ekstrem, har utttalt seg svært rassistisk mot muslimer, har rakket ned på homofile og han har rakket ned på Mexikanere.

Jeg tror det var sjokk for mange onsdagsmorgen å se at Trump hadde vunnet valget. Mange hadde regnet med at Hillariy Clinton skulle vinne.

Av ren høffelighat ønsket Hillary Clinton Trump lykke til, og Trump takket Hillary Clinton for en vel gjennomført valgkamp. Selve valgkampen i USA synes jeg minner mer om et skuespill enn politikk :) Det er uvant for oss Nordmenn å se valgkamp på denne måten.

Uttalelsene Trump har kommet med før og under denne valgkampen gjør jo at man stiller seg spørsmål om hvorvidt han er skikket til å være president. Her handler det ikke om ulikt syn på politiske spørsmål, men om en mann som har så lite impulskontroll, er antidemokratisk i sin tro på seg selv som frelser med konspiratoriske ideer og et grunnleggende negativt syn på kvinner og minoriteter, Selv er jeg alvorlig bekymret for hans lempfeldige forhold til bruk av atomvåpen.

Selv har jeg flere venner som er Amerikanske, og alle de jeg kjenner som bor i USA er redd for hva som kommer til å skje i USA når Trump overtar presidentstolen i januar. De forteller om at mange Amerikanere vil emigrere til Canada. Det sier ikke så rent lite.

Hvorfor lar vi oss engasjere i presidentvalget i USA? Jo fordi USA har en stor rolle politisk sett i verden. De sitter med stor makt i internasjonal politikk. Ingen får gjort noe med valget i USA nå. Valget er tatt, og sånn er det når det er demokrati. Så får vi bare håpe på det beste at han ikke gjør noe som får katastrofale følger.

Selvfølgelig er de aller fleste negative til Trump som president, og man finner de som er positive til at han vant presidentvalget.

Jeg respekterer fullt og helt de som støtter Trump, men da skal de også respektere mitt valg at jeg tar avstand fra Trump som president. Det jeg har merket meg er at de som er søtter Trump ikke tar seg fem flate øre for å kalle oss som tar avstand fra Trump for sosialister. Det er helt i orden, og det gjør ikke meg noe.

Det jeg reagerer på er at noen får seg til å mene at Trump er utnevnt av Gud! Vedkommende mener at Gud bruker Trump som han brukte Ronald Regan. Ja, du leste riktig!

Dette skrev vedkommende som støtter Trump på min vegg på facebook:

"Så ble Clinton skilt ifra hveten. At Donald Trump har blitt president, må alle forstå er et mirakel. Det ble profetert i 2011, at han ville bli president. Og kristenfolket i USA og rundt om i verden har bedt for Trump. Og det republikanske partiet fikk seg en bommerang, da de prøvde, å eliminere Tea-party bevegelsen. Dette fikk vi se i dette valget. Tiltross for massiv støtte til Hillary, ifra hele eliten, pressen, CNN, alle meningsmålingsbyråene, rockestjernene og alle Trump fiender. Klarte de ikke, å vinne over Donald. Ganske enkelt fordi kristenfolket våknet opp og fastet og ba. Gud bruker en Trump, som han brukte Regan, Nebukadnesar, kong Kyros, Gorbarsjov og andre hedninger. For å fullføre hans vilje, for denne tiden. Vi lever i de siste tider, å jeg tror at igjennom President Trump får USA og verden en ny nåde tid, for evangelisering. I den verdens vide vekkelsen som går frem over verden.
At reaksjonene er som de er i Norge og vesten, forteller hvor venstrevridd og sekulærisert vesten er. Men også med Brexit og de strømningene som er i Europa, imot eliten og det demokratiske diktaturet. Hvor vanlige mennesker ikke når frem, å hvor eliten lever i sine egne bobler. Vil dette også skje i Sverige og Norge. Vanlig folk når ikke frem i Nav, i barnevernet, i politiet, politkerne hører ikke på grasrota. Men kjører sitt eget forstå seg på politikk, å dette vil før eller senere komme som en bommerang tilbake. 
Så nå håper vi Trump leverer det han har lovet. Og får ryddet opp etter Obamas 8 års vanstyre. Også her må de venstre vridde journalistene besinne seg. Alle løgnene de sprer om økonomisk krise, verdens krig, osv, på grunn av at Trump blir president. Dette er jo tull. Det var akkurat som under EU valget, alle medier og politikere var for. Og drev skremsel propaganda om at Norge ville gå under om vi ikke ble med i EU. Men takk Gud for grasrota, som tenkte selv. Slik var det også når Regan ble valgt. Da sa de samme idiotene, at en cowboy han ikke styre et land . Men Reagan fikk revet Berlin-muren og skapte fred og fikk slutt på den kalde krigen. Obama har skapt en ny kald krig med Russland, som jeg er sikker på Trump vil få slutt på. Og til alle dere som er så fulle av hat til Trump og USA. Samt alle som mener noe annet enn dere. Slutt med menings diktaturet deres. Ha litt stor sinn, å tro at demokratiet i USA virker. Det amerikanske folket har stemt, å Trump har vunnet. Vær så snill og godta det, selv om dere tapte. Verden går videre. Vær velsignet. DETTE ER SKREVET AV JAN HANVOLD"

Jan Hanvold har skrevet boken: "22.juli profetien" hvor han mener at Gud straffet de unge på Utøya pga andre menneskers behandling av Israel. Kilde: href="http://www.dfef.no/cat/616.aspx/515

Unnskyld at jeg sier det! Jeg blir kvalm og uvel bare ved å tenke på at noen kan uttale seg på denne måten!

Her kan dere selv se hva Jan Hanvold skriver på sin facebookside:
https://www.facebook.com/JanHanvold/

Vedkommende som støtter Trump mener at vi som ikke gjør det er villedet av satan, at vi er mordere fordi vi er liberale, og alle liberale støtter selvbestemt abort! Vedkommende skrev følgende på min facebookvegg: "Liberal politikk fører aborter".

Jeg har overhodet ikke noe imot de som er kristne, men jeg reagerer når det blir for ekstremt og ytterliggående. Hvis de som tilhører slik gren av kristendommen er lykkelig er det kjemepflott, men jeg holder lang avstand til slik ytterliggående og ekstremisme innenfor kristendommen. De tar ikke fem flate øre for å fordømme de som velger å ta abort, og de støtter faktisk Ludvig Nessa, som ble eksludert fra Den Norske Kirke som prest for sin abortdemontrasjon. I tillegg er de svært så fordømmende mot homofile. De fleste av de ytterliggående og ekstreme kristne mener at homofile er besatt av satan. I mine øyne driver de ytterliggående og ekstreme kristne med fordømmelsesforkynnelse. Det står klart i Bibelen at man ikke skal dømme andre, og man skal være mot andre som man ønsker at andre skal være mot dem. I tillegg står det også at den som er uten synd kan kaste den første stein! Igjen må jeg påpeke at hvis de er lykkelige innen den formen for kristendom, så er det jo det beste for dem. Jeg personlig reagerer på den typen kristendom. De ytterliggående og ekstreme kristne mener jo at KRF og statskirken er alt for liberale i sine holdninger.

Det gjør meg ingenting at de som støtter Trump kaller meg for sosialist, men når ytterliggående og ekstreme kristne som er Trumptilhengere mener at at alle som heller ønsket at Hillary Clinton skulle vinne er mordere som støtter abort er grensen nådd for meg. Husk bare på at det finnes liberale som ikke søtter abort!



Bildet lånt fra Google.


lørdag 10. september 2016

HJERNEVASKET FORDI MAN FEIRER JUL, PÅSKE, KRISTI HIMMELFARTSDAG, 17.MAI OG PINSE?

Historisk sett er Norge et kristent land med en grunnlov som har en forankring i den Norske Grunnloven. Kirken og staten var knyttet sammen. Vi har kristne høytider som jul, påske, Kristi Himmelfartsdag og pinse. Fra gammelt av hadde kirken stor makt i samfunnet. Det var Kristendommen som var den rådende religion.

Denne kristne forankringen har blitt mindre og mindre. Kirken har ikke så stor innflytelse som den hadde før. I dag er krike og stat skilt. Vi har ikke lenger en egen statskirke. Den Norske Kirke er gått over til å være en folkekirke, altså en kirke for folket.

Uansett om Kirke og stat er skilt, vil kristendommen være en del av vår kulturarv og historie, enten vi vil eller ikke.

I dag er det heldigvis religionsfrihet i Norge, og vi står fritt til å tro på akkurat den Guden vi selv ønsker. Det finnes jøder, muslimer, kristne, Jehovas Vitner, Mormonere m.m. Den den som ikke har noen Gudstro har også selvsagt lov til det.

Siden vi har en kristen kulturarv i Norge, har vi kristne høytider. Det står selvsagt Norges befolkning fritt om de ønsker å feire jul, påske, Kristi Himmelfartsdag og pinse. Den vanlige Ola Nordmann feirer bare julen, men påsken er det skiturer i fjellet med appelsin som gjelder. Spør man tilfeldige Nordmenn om hvorfor man feirer pinse, vil vi nok oppleve at mange ikke vet hvorfor man feirer pinse. Dermed blir pinsen noen ekstra fridager før sommerferien begynner.

I alle religioner er det høytider som markeres, noen av høytidene faller sammen med de kristnes feiring av julen.

17.mai er jo feiring av Norges Nasjonaldag, og markerer at Norge fikk sin egen Grunnlov.

Så finnes det Nordmenn som over hodet ikke ønsker å feire jul, påske, Kristi Himmelfartsdag, 17.mai og Pinse. Det er et valg de selv har tatt, og noe alle bør respektere. På samme måte som når vi respekterer at muslimene har sin fasteperiode, og feiring av ID.

Respekt og forståelse for at noen ikke ønsker å feire de kristne høytidene og Nasjonaldagen bør og skal gå begge veier. Hvis de som ikke ønsker å feire de kristne høytidene og Nasjonaldagen forventer respekt for at de ikke ønsker å ta del i feiringen, bør de respektere de som ønsker å feire disse høytidene! Det blir for dumt å si at alle som feirer jul, påske, Kristi Himmelfartsdag, 17.mai og Pinse er hjernevasket av samfunnet! Valget om å feire eller ikke feire er et fritt, selvstendig og personlig valg man tar.

Personlig elsker jeg adventstiden og julen <3 :) Jeg storkoser meg når jeg kan bake til jul, pynte og ordne leiligheten vår julepyntet og fin. Ikke minst er det kjempekoselig med de kjempefine julelysene som adventsstjerne og adventslys i stuevinduet. Det er så lunt og fint. Selv om jeg elsker advent og julehøytiden er jeg over hodet ikke hjernevasket for det! Akkurat det er det dummeste jeg har hører folk si!

Jeg har to venninner som over hodet ikke ønsker å feire jul, og de blir respektert fult og helt av familiene sine og oss vennene. En av venninnene mine ønsker mye heller å jobbe som vakt ved sykehjemmet i julen, og hun sier det gir henne mye mer tilbake. Hun andre venninnene min vier tiden sin til å være i Vår Frues Kirke julaften for å være hjelpe uteliggerne, hjemløse og narkomane som blir invitert til en åpen julefeiring i kirka. Det er blitt en tradisjon for henne å få lov til å være en del av dette på julaften. Selv om de to har valgt å ikke feire tradisjonell jul, hører vi dem aldri si noe negativt om at vi andre ønsker å feire julen.

Det jeg blir provosert av, er når den som ikke ønsker å feire jul, påske, Kristi Himmelfartsdag, 17.mai og pinse mener at vi som feirer slike helligdager er hjernevasket av samfunnets og regjeringens lover og regler. Nå har det seg slik at hverken samfunnet eller regjeringen bestemmer ikke om vi ønsker å feire de kristne høytidene våre og Nasjonaldagen vår! Greit nok at vi de kristne høytidsdagene og Norges Nasjonaldag er markert som helligdager på kalenderen, men vi står fritt til å bestemme selv hva vi ønsker å feire eller ikke feire.

17.mai er jo Norges Nasjonaldag, og den mener jeg vi Nordmenn bør og skal ha respekt for! Om vi ønsker dra til sentrum for å se på barnetoget, borgertoget og russetoget står det oss fritt til å velge det. På samme måte står det oss fritt til å slappe av hjemme 17.mai, og det er heller ingen som sier noe på det. Gjensidig respekt for hvordan man ønsker å feire Nasjonaldagen er første bud!

Personlig har jeg alltid likt 17.mai og stemningen rundt 17.mai. Ikke noe er som å stå opp tidlig, ta på meg bunaden min som jeg bærer med stolthet og dra til byen for å se på togene, og høre korpsene spille. Da er 17.mai perfekt for meg. Jeg har full respekt for de som ønsker å slappe av hjemme på Nasjonaldagen. Vi har mange omgangsvenner som nå har unger. Noen av omgangsvennene våre har fulgt ungene sine ned til sentrum hver 17.mai i alle de år, men når ungene er såpass store nok til å greie seg selv synes foreldrene det er godt å slippe stresset med å dra til byen, finne parkeringsplass, overfylte busser hvor man står som sild i tønne, og gå i kø i byen. I stedet markerer de med en 17.mai-frokost eller en 17.mai-middag for familie og venner.

Selv om jeg liker 17.mai og stemningen rundt, er jeg ikke hjernevasket for det! Nå er 17.mai Nasjonaldag, enten om vi liker det eller ikke. Det kan vi ikke gjøre noe med. Grunnloven ble skrevet, og den historien kan vi ikke endre på!

Hvordan forventer du at du skal få respekt for at du ikke ønsker å feire de kristne høytidene og 17.mai, når du går hardt ut mot de som ønsker å markere høytidene og Nasjonaldagen ved å si at vi er hjernevasket av samfunnet og Regjeringens lover? Når du mener at andre som ikke er av samme oppfatning som deg er hjernevasket gir det ingen mening! Det blir alt for dumt å komme med en slik påstand om at andre er hjernevasket, og man burde være kjempeforsiktig å komme med slike påstander om hva andre er og ikke er. Da er det du som fordømmer andre.

Hvis du ønsker at andre ikke skal fordømme dine egne personlige valg om å ikke feire jul, påske, Kristi himmelfartsdag, 17.mai og pinse, bør du på samme måte la være å dømme andre som har en annen oppfatning enn deg, og som synes julen er en kjempekoselig og fin høytid, og som liker 17.mai.









Hverken samfunnet eller Regjeringen tvinger oss til å ta del i de kristne høytidene og feiringen av Nasjonaldagen. Det samfunnet og Regjeringen ønsker er at vi mennesker skal vise en gjensidig respekt og toleranse for hverandres tro, religion, livssyn og holdninger, og ikke minst at vi skal ha respekt for vår egen kulturarv og historie. Om du velger å sitte hjemme 17.mai for å kose deg, er det noe samfunnet eller Regjeringen aldri blander seg bort i. Det kommer de heller aldri til å gjøre. Vi lever i et ytringsfritt samfunn. I vårt ytringsfrie samfunn står vi fritt til å velge hva vi ønsker å gjøre når det gjelder feiring av de kristne høytidsdagene våre samt feiring av Nasjonaldagen vår! 




onsdag 22. april 2015

VOKSNE MOBBERE PÅ BLOGG I 40 - 50 ÅRS ALDEREN!

Det er fokusert mye på nettoppførsel blant barn og ungdommer, og det er kjempeviktig å fokusere og bevisstgjøre folk sine holdninger for hvordan man skal oppføre seg på sosiale medier. 

Stadig trenger man en påminnelse om hvordan man oppfører seg på sosiale medier, for de ulike sosiale medier er blitt en arena hvor det forekommer mye mobbing og drittslenging. 

Ta f.eks. blogg. Blogg er en arena hvor folk i alle aldre deler små og store hendelser i livene sine med andre bloggere. De som blogger er folk i alderen 11 - 80 år! Blogg handler ikke om alder, yrke eller kjønn. 

Noen bloggere velger å skrive om hverdagen sin, noen bloggere deler bilder fra sin hverdag, noen bloggere skriver om dyrene sine, noen bloggere er samfunns- og politisk engasjerte, noen bloggere bruker blogg til å skrive om sine psykiske problemer som en terapi, noen bloggere ønsker å vise frem sine kjempefine håndarbeidsprodukter som de lager, noen bloggere legger ut kjempefine naturbilder, noen bloggere har fine matblogger og noen bloggere er interessert i mote, sminke og klær. Det er mangfoldet av alle disse bloggerne som gjør blogging interessant.

Alle bloggere har vi noe å lære av hverandre! En lærer i skolen har godt av å lese en blogg hvor en blogger står åpent frem og forteller om sine psykiske lidelser, fordi man får høre hvordan personen selv har det. En psykisk lidelse er forskjellig fra person til person. Det blir ikke det samme å sitte og lese om ulike psykiske lidelser i lærebøker. Da jeg jobbet som lærer og spes.ped i skolen, lærte jeg mye mer av å høre på hva personer som selv kunne fortelle om sine psykiske lidelser.

Felles for oss bloggere er at vi har trofaste bloggvenner og lesere uten blogg som følger oss. Vi kommenterer på hverandres blogger, gir tilbakemelding til hverandre, og det er bloggvennene og leserne våre som gjør at vi henter inspirasjon til å blogge :) 

Dessverre så hender det alt for ofte at folk faller for fristelsen til å skrive stygge ting i andres kommentarfelt på bloggene. 

Jeg har heldigvis vært skånet fra å motta stygge kommentarer i mitt kommentarfelt her på bloggen min :) I likhet med andre bloggere har jeg også fått noen få ufine kommentarer fra anonyme som har følt behovet for å lire ut av seg en eller annen hjernedød kommentar i et forsøk på å hevde seg selv. Disse kommentarene har prellet av meg som vann på gåsa. Slike stygge kommentarer er det ikke noe hold i, og de er skrevet av personer som ikke kjenner en personlig. 

Det som er kjennetegnet når bloggere får stygge kommentarer på bloggene sine, er at kommentarene er skrevet av anonyme feiginger som ikke tørr å stå frem med navnet sitt eller nicknavn.

Nå skulle man tro at det var de yngste bloggerne som ikke kunne vise god nettoppførsel. Heldigvis virker det som om de yngste bloggerne er mye mer bevisst når det gjelder god nettoppførsel enn hva enkelte voksne er.

Dessverre viser det seg at voksne bloggere i 50 års alderen faktisk oppfører seg ti ganger verre enn de yngste bloggerne. Det er tankevekker. 

Eksempler på dårlig nettoppførsel kan man se på blogg.no på listen for voksne bloggere 40 +. Anonyme bloggere dukker opp med ett klart formål, nemlig å hetse og sjikanere andre bloggere. 


Her er et eksempel på et innlegg skrevet av en "anonym" blogger på 52 år på blogglisten 40 +: 

Dette innlegget vet jeg med 100% sikkerhet er myntet på en annen voksen bogger på blogg.no.

Bloggeren som er omtalt i dette innlegget har fra første dag ønsket å være anonym på blogg. Det å få være anonym er noe alle brukere på nettet har retten på sin side å være, og det skal andre nettbrukere akseptere! 

Denne bloggeren som blir omtalt i dette innlegget har valgt å holde kortene om sin familie tett inntil brystet, og derfor har hun ikke endret alderen på ungen sin på de fem årene hun har blogget. 

Forventer man å lese et slikt innlegg skrevet av en 52 år gammel "anonym" blogger? Svaret er selvsagt klart nei! 

Man finner flere æreskrenkende og løgnaktige utsagn i innlegget til denne "anonyme" 52 årige bloggeren som faktisk kan skade den bloggeren som blir omtalt i innlegget. Som f.eks uttalelsen: "Ikke rart folk drikker året rundt, når de ikke kan ta vare på seg selv,  så kan de ikke ta vare på noe annet heller". 

Man finner flere æreskrenkende og løgnaktige utsagn i innlegget til denne "anonyme" 52 årige bloggeren som faktisk kan skade den bloggeren som blir omtalt i innlegget. Som f.eks uttalelsen: "Ikke rart folk drikker året rundt, når de ikke kan ta vare på seg selv,  så kan de ikke ta vare på noe annet heller". 

En annen uttalelse som virkelig kan skade den bloggeren som blir omtalt i innlegget er denne: "Er vel slike mennesker, vi bær (bør) varsle myndighetene om, så noen kan ta vare på dem". 

- Denne siste uttalelsen er en trussel rettet mot den bloggeren som innlegget handler om. 

Begge disse to eksemplene er klare eksempler på sverting og æreskrenkelse av en annen person sitt rykte og omdømme, og faktisk også persontrakassering!

Ikke en eneste person vil like å lese løgner og usanne rykter om seg selv offentlig på nettet om at de har et alkoholproblem, og trusler om at myndigheter burde varsles. I hvert fall ikke når innlegget er skrevet av en person som overhodet ikke kjenner en personlig.

Slikt innlegg som dette innlegget som denne 52 årige "anonyme" bloggeren har skrevet, ansees som klar mobbing, trakassering og sjikane! Innlegget inneholder løgner, usannheter, rykter og trusler om å varsle myndigheter for ett eller annet, og innlegget har et klart formål, nemlig å såre den bloggeren som blir omtalt. Innlegget er et klart hetse- og mobbinnlegg sett med utenforstående øyne. 

Hvis man hadde lest noe liknende hos yngre bloggere hadde man lettere hatt en god forklaring og en unnskyldning for en slik lavmålt nettoppførsel. Stygg nettoppførsel blant barn og ungdommer skal selvfølgelig heller ikke godtas! 

Når man vet at det er en voksen blogger på 52 år som har skrevet et dette innlegget, finner man ingen unnskyldning i det hele tatt! Det går ikke an å forklare en gang! Man blir sittende å riste oppgitt på hodet, og man skjønner ikke hva som driver voksne bloggere til å skrive slike innlegg. 

På blogg.no råder det en gjengs holdning om at så lenge ingen navn er nevnt i slike typer innlegg (som i det eksempelinnlegget vist over), er det ingen som kan kjenne seg igjen. Det er en dårlig unnskyldning! Personen som blir omtalt på en slik krenkende måte vil kjenne seg igjen, og han/hun vil skjønne at innlegget gjelder ham/henne! 

Voksne bloggere som skriver slike innlegg skal vite at det sårer å bli utsatt for rykter, løgner og usannheter, og særlig med tanke på at slike rykter, løgner og usannheter er skrevet med ett klart formål, nemlig bevisst å såre og sverte en annen person!

De årene jeg jobbet som lærer/spes.ped i ungdomsskolen ble vi kurset i mobbeproblematikken, og vi lærere kunne faktisk få sparken dersom vi overså mobbing.

Skolen jeg jobbet på hadde en klar regel ovenfor mobberne. Regelen var at mobberne automatisk ble meldt til politi og barnevern, og de ble også utvist fra skolen. 

Nå har jeg heldigvis aldri blitt mobbet selv, og det er jeg kjempeglad for, men jeg har hatt et par venner som dessverre har blitt mobbet og utfryst.

Jeg lærte meg tidlig å ta avstand fra mobbing, og jeg gav min støtte til mobbeofferet. Det gjorde meg vondt langt inni sjelen når jeg så hvor stygt mobberne behandlet sine mobbeofre :(

Vi var 4-5 venner av mobbeofferet som stod opp, og sa fra at nok var nok når vi så hvor stygt mobberne oppførte seg mot hun som ble mobbet! Det ble dessverre ikke godt mottatt, for mobberne la all skylden på mobbeofferet, og fortalte at det var mobbeofferet som mobbet dem. 

Vi kan se akkurat det samme mønsteret hos voksne som viser en ufin nettoppførsel på en blogg. De legger alltid skylden på den bloggeren og hans/hennes støttespillere som de selv hetser, og de tar på seg selv offerrollen som et stakkars "uskyldig" mobbeoffer. 

Vi voksne har et ansvar å si fra når vi oppdager mobbing, og særlig når vi ser at det er voksne som mobber! Det er bare ikke akseptabelt!

Mobbeproblematikken på sosiale medier hvor voksne er innblandet i mobbing må frem i lyset, for det skjer! Det viser tydelig det innlegget som denne "anonyme" bloggeren på 52 år postet på sin blogg. 

Flere vil kanskje si: "Dere må rapportere bloggeren til blogg.no". Som om det hjelper ja.

Blogg.no på sin side fraskriver seg ett hvert ansvar, for de mener at hver enkelt blogger selv har ansvar for hva de legger ut. Deres oppfatning er at slikt ikke kalles mobbing, men krangling. Jeg kaller det ikke krangling når en blogger skriver et slikt målbevisst innlegg hvor det klart og tydelig kommer frem personkrenkelser, løgner og trusler for å sverte en annen person rykte og omdømme! Da er det ikke snakk om krangling, men om mobbing! 

Blogg.no ber de som ønsker å få en blogg hvor det foregår mobbing om å bli slettet, om å anmelde den bloggen til politiet. Politiet på sin side har ikke kapasitet til å ta seg av slike saker, og de sier klart og tydelig at det er bloggplattformen sitt ansvar å gjøre noe med bloggere som mobber. Det er en ren og skjær ansvarsfraskrivelse som blogg.no holder på med når de ber bloggere om å politianmelde en blogg hvor det foregår klar mobbing! 

Hvor vanskelig kan det være for et bloggsted å slette en blogg hvor en blogger klart og tydelig driver med mobbing? Det er ikke vanskelig i det hele tatt!

Andre nettsider og diskusjonsforum har skjønt poenget! Felles for disse nettsidene/diskusjonsforumene er at de har klare regler som brukerne og moderatorene må forholde seg til!

Disse nettsidene/diskusjonsforumene har som regel en rapporteringsknapp hvor man kan rapportere inn kommentarer og innlegg som bryter med nettsidens/forumets regler. Det være seg kommentarer som hetser, kommentarer som henger ut andre brukere med fullt navn, persontrakassering osv.

På disse nettsidene/diskusjonsforumene sitter det fornuftige og ansvarlige modratorer som griper inn med en gang noen av brukerne går over streken, og bryter forumets/nettsidens regler.

Mange kan sikkert finne på å rapportere andre brukere i sinne, eller fordi de er uenige med noe som skrives på en diskusjonstråd. De som er moderatorer for disse nettsidene sletter ingen kommentarer uten at det er god grunn til det. 

Selvfølgelig blir ikke det populært mottatt hos de som får sine kommentarer slettet, for feilen ligger selvsagt hos alle andre som diskuterer enn hos dem selv.

Selv er jeg med på kun ett diskusjonsforum på nettet, og det er et rasekattforum. De som er moderatorer på dette diskusjonsforumet slår med en gang ned på ufin og stygg nettoppførsel, uthenging av andre og mobbing. Noen brukere på rasekattforumet har blitt utvist fra forumet pga dårlig nettoppførsel. Det at moderatorene slår ned på ufin nettoppførsel, gjør nettstedet trygt for oss andre brukere som  ønsker at forumet kan være et forum hvor vi saklig kan diskutere våre erfaringer om rasekatter. 

Jeg har alltid tatt sterk avstand fra mobbing, og tar fremdeles sterk avstand fra mobbing. Det gjelder både i samfunnet og på sosiale media som f.eks. blogg! 

Hvis noen av mine bloggvenner blir utsatt for nettmobbing og sjikane, støtter jeg selvsagt den bloggvennen min. 






HVEM BESTEMMER OM EN ALVORLIG SYK PERSON HAR ET VERDIG LIV? DU, JEG OG UTENFORSTÅENDE, ELLER PERSONEN DET GJELDER?

I det siste har det vært mye fokusert på aktiv dødshjelp, og hvor vidt det skal godkjennes her i Norge eller ikke. Flere alvorlige syke velger å reise til Sveits for å avslutte livene sine. Felles for de som velger å gjøre det er at de er dødssyke, og de vet de skal dø pga sin alvorlige sykdom.

På en måte forstår man at de velger å motta aktiv dødshjelp, for de vet at deres sykdom kanskje vil medføre at de blir sittende som invalide på et pleiehjem eller sykehus i påvente av å dø. De færreste av oss har lyst til å bli sittende som sterkt pleietrengende, eller liggende til sengs uten noe form for liv. Alle sammen sier vi når vi vet og ser at noen som står oss nær lider med store smerter av en dødelig sykdom at det beste hadde vært at vedkommende kunne få sovnet stille inn. Grunnen til at vi sier det, er fordi vi får vondt av å se noen lide med sterke smerter uten av i kan gjøre noe som helst. 

Min far kom på sykehjem etter at han fikk slag i 1998. De 2 1/2 siste årene hadde han ikke språk, han satt i en stol, men han smilte når vi snakket til ham, han trykket oss i hånden når han skulle bekrefte at han skjønte hva vi sa. Selv om han satt i stolen og ikke hadde språk led han ikke, og det viktigste av alt var at han hadde det bra! På slutten ble han dårligere. Ca. 1 måned før min far døde mistet han alle tennene sine som stod på stifter. Frem til da hadde min far spist vanlig mat, men etter at han mistet tennene sine nektet han å spise. Det var sikkert kjempeubehagelig for ham å spise uten tenner. 

Legen innkalte oss i familien til en samtale, og han var 100% ærlig med oss at det var kroppen som støtet bort fremmedlegemer. Han sa at dette var helt vanlig når det gikk mot slutten, og det var spørsmål om en uke eller to før han kom til å dø. Legen spurte oss hvor vidt de skulle fortsette å tvinge i min far fast føde, for min far nektet å åpne munnen sin. Vi ble enige i samråd med lege om at det ikke var noe vits i å tvinge ham, og som legen poengterte gikk det mot slutten. Legen sa at de var pliktig å gi ham intravenøst væske. Det var noe vi forstod. Legen fortalte at de var pliktig til å innkalle de pårørende til en slik samtale når de skjønte at en pasient var inne i sin siste fase.

Etter dette gikk det 1 1/2 uke sovnet min far fredelig og stille inn <3

Vi fikk sterke reaksjoner fra utenforstående for valget vi valgte å ta, men vi visste av min far var bevisst, når han nektet å åpne munnen sin for å spise, så var det ikke vits i å tvinge ham. Hadde han bestemt seg for noe, var han ikke til å rikke. De mest ivrigste kritikerne mente vi drepte ham når vi tok bort den faste føden. Vi prøvde å forklare at avstøtningen av tennene hans var kroppens måte å gå i oppløsning på, og det var helt normalt i den siste fasen som han var i. På en måte valgte vi jo aktiv dødshjelp, men til vårt forsvar var min far allerede inne i sin siste fase, og det var snakk om et par uker. Den avgjørelsen vi måtte ta i for min far kan sammenliknes med avgjørelsen som pårørende til et familiemedlem som ligger i respirator om hvor vidt de skal slå den av eller ikke. Pasienten ligger bare i respirator, og det er bare respiratoren som holder pasienten i live. I en slik type situasjon må de pårørende gi sitt samtykke om respiratoren skal slås av.

Ved slike tilfeller synes jeg det er greit med den formen for aktiv dødshjelp. Man vet at pasienten ikke kommer til å leve når maskinen slås av, eller man vet at pasienten er inne i dødsfasen med snakk om 1-2 uker slik at det ikke er vits i å gi pasienten fast føde.

Så tilbake til den aktive dødshjelpen i Sveits som mange velger, og spørsmålet om vi bør få en slikt lovverk i Norge også. Jeg kan som sagt forstå at dødssyke pasienter med dødsdommen hengende over seg velger dette alternativet. De ser ikke noen utvei, og kanskje de vet et at sykdommen vil gi dem store og ulidelige smerter. Felles for disse er at deres avslutning av livet må godkjennes av leger.

Jeg ble rett og slett satt ut her om dagen da jeg har leste profilen til en ung jente i 20 årene som slet med flere forskjellige alvorlige psykiske lidelser bl.a. anorexi og spiseforstyrrelser som offentlig skrev på sin profil at hun hadde søkt om å få avslutte livet sitt i Sveits. Jeg leste kommentarene på profilen til denne jenta, og vennene hennes ba henne innstendig om å være tålmodig på veien mot å bli frisk. Hun skrev at hun ikke ville bli frisk, og det var det ingen som skjønte! Hver gang hun hadde forsøkt å ta selvmord, hadde hun blitt funnet. Det var hun lei av. Ja jeg skjønner at det er mye innvendig smerte ved psykologbehandlinger, og det er mye innvendig smerte når man skal skrelle skallet av løken for å komme til bunns i problemet til det som er årsaken til psykiske problemer. Det er kanskje lett for meg å si at for en person som sliter så mye med psykiske problemer handler det om å være tålmodig, og å gi behandlingen en sjanse.

Jeg håper for Guds skyld ikke de i Sveits godtar hennes søknad om å dø.I så fall er jeg redd for at dette blir en nødløsning for flere psykisk syke om å avslutte livet sitt i Sveits.

En annen jeg leste om var ikke dødssyk, men han hadde amputert begge føttene sine, og nå ville han til Sveits for å avslutte livet sitt. Han greide ikke å leve med at han hadde mistet to føtter.

Disse personene i eksemplene over er ikke norske. Hvis de får innvilget sine søknader om å avslutte sine liv pga psykiske problemer og amputerte føtter gir det fullstendig galt signal til andre med samme problemer. En person som har amputert begge føttene kan lære seg å leve et liv i rullestol. Ja jeg skjønner det ikke er et fullverdig liv for personen, men jeg tenker på de jeg kjenner som sitter i rullestol. Felles for de jeg kjenner, er at de har en ståpåvilje og et humør som gjør at jeg beundrer dem! Jeg har aldri hørt dem sutre en eneste dag, selv om de sikkert har god grunn til det.

Jeg håper Norske fastleger har litt innflytelse på sine pasienter før de tar et valg om å avslutte livet sitt i Sveits.

Selv er jeg skeptisk til aktiv dødshjelp i Norge, nettopp på grunn av at mange kan velge det som en alt for snar utvei. Hvis aktiv dødshjelp skal innføres i Norge, bør det klare og tydelige regler for hvem som skal få avslutte sine liv. Etter min mening bør det være de som har en alvorlig dødelig sykdom som bør få dette innvilget, og hvor sykdommen har kommet inn i en fase hvor det ikke er mer smertelindring og medisinsk hjelp å hente. De personene som velger aktiv dødshjelp og fastlegen eller behandlende lege bør signere et dokument som klart viser i hvilken fase av sykdommen pasienten kan avslutte livet sitt.

Ta et eksempel med en lungesyk pasient som venter på å få utført en lungetransplantasjon. I hans/hennes helsesituasjon har legene fremdeles håp om at pasienten skal bli frisk med en ny lunge, og i mine øyne blir det feil at den pasienten skal få innvilget å avslutte livet før alt av behandling er utprøvd. Ved en eventuell lov om aktiv dødshjelp, bør det være tydelige regler om at alt av medisinsk behandling skal være utprøvd før pasienten kan få innvilget søknaden om å avslutte livet sitt.

Jeg tenker tilbake da min far var på sykehjem. Mange vil kanskje si at han ikke hadde et verdig liv siden han de 2 1/2 siste årene ikke hadde språk og satt i en stol. Vi som kjente min far ut og inn kan trygt skrive under på at han hadde det bra til tross for at han var syk. Han responderte med smil når han var glad, og sykepleierne fortalte oss pårørende at de tolket ham som glad til tross for sin situasjon. Han strålte når det var underholdning, sang og andre aktiviteter. Når vi kom på besøk smilte han, og når vi spurte om han hadde det bra smilte han. Det var bekreftelse nok for at han hadde det bra. Vi vet kjempegodt at han ikke ønsket å komme på sykehjem, men framtiden kan man ikke spå. Min mor, min søster og jeg har i ettertid snakket om at hvis det var noe som het for aktiv dødshjelp ville vi aldri avsluttet livet til min far, for han var alt for glad i livet, og han sa mange ganger at han ville leve livet fullt ut til den dagen han døde av naturlige årsaker. Han ville aldri selv valgt å avslutte livet før tiden.

Jeg er redd for at hvis en lov om aktiv dødshjelp blir tillatt i Norge er det mange pårørende som kan velge å avslutte livene til sine kjære som er sterkt fysisk handikapet med store hjerneskader at de sitter i rullestol, ikke har språk og trenger kontinuerlig hjelp 24/7 for å greie seg.

Man hører ofte folk si: "Hva slags liv har de"? Det er ikke opp til oss å bedømme, for de som er så handikapet med store hjerneskader kan faktisk ha et godt og fint liv med sin sykdom. Jeg er redd for at det kan bli en "trend" at pårørende vil avslutte livene deres, fordi de mener de ikke har et verdig liv. Det blir fullstendig feil i mine øyne, for de som er så sterkt handikapet med store hjerneskader faktisk kan ha et kjempeflott liv, og de gir uttrykk både for gleder, sorger, når de er sultne, når de ønsker noe, og de har et spenn av register som de greier å gi uttrykk for på sin måte!

Jeg har selv jobbet som spesialpedagog med elever som har vært så sterkt handikappet, og jeg har sett at de har det bra på sin måte. Selv har jeg hørt noen begrunner at de er for aktiv dødshjelp for de som er sterkt handikappet med store hjerneskader si at det koster samfunnet så mye ved å ha dem på institusjon, og at det koster samfunnet mange penger at de skal ha hjelp døgnet rundt! Jeg blir fysisk uvel når jeg hører den begrunnelsen om at det er dyrt for samfunnet å ha dem på institusjon. Med en slik holdning viser det bare at den/de som mener dette ønsker å kvitte seg med dem, og at de mener at de er til byrde, noe de ikke er! Aktiv dødshjelp til personer med sterke handikap og store hjerneskader som ikke er i stand til å greie seg selv mener jeg ikke bør godkjennes hvis en slik lov skulle komme til Norge!

Hvis vi det blir tillat med aktiv dødshjelp i Norge bør de som ønsker å benytte seg av aktiv dødshjelp skrive under på et dokument om at det er deres ønske. Da vet de pårørende hans/hennes ønske å benytte seg av det. På samme måte så vet de pårørende at den/de som ikke ønsker å motta aktiv dødshjelp gjerne vil dø en naturlig død. Slikt må respekteres! Da kan ikke de pårørende ta avgjørelse om at et kjært familiemedlem skal få aktiv dødshjelp mot hans/hennes vilje!

Hvis aktiv dødshjelp skulle bli tillatt i Norge bør det være opp til hver enkelt selv å bestemme om man vil benytte seg av det, for det er ingen som har rett til å si at andre ikke har et verdig liv. Hva om vedkommende selv mener at han/hun har et verdig liv? Jeg er av de som håper på at aktiv dødshjelp ikke blir tillatt i Norge, og jeg håper på at de som velger å reise til utlandet for å avslutte sitt liv har sin fastlege og behandlende lege med seg i prosessen slik at det ikke blir gjort uoverveid i ren desperasjon over at man er oppgitt av helsevesenet her i Norge.


TIL ALLE PETTER NORTHUG "HATERE"! HVA SIER DERE NÅ? UNNSKYLD KANSKJE?

Hvis det har vært en idrettutøver som det har stormet mye rundt, er det Petter Northug Jr. De som mislikte Petter da, visste godt å fortelle dette høyt. På intervjuer kunne Petter bruke ironi og spøk som kanskje ikke alle skjønte, og det igjen kunne føre til misforståelser.  Petter Northug Jr. fikk mye kritikk pga måten han fremstod på i media. Jeg tror det var hans måte å skjule at han var usikker på. Etter hvert som årene gikk fremstod Petter Northug Jr. som mye mer selvsikker når han ble intervjuet i media. Likevel var det mange som ikke likte Petter Northug Jr, og det sa de klart i fra om. De gangene Petter gjorde det kjempebra fikk han negativ kritikk for ett eller annet, og hvis Petter gikk et dårlig skirenn haglet kritikken. Ikke noe var bra nok for de som ikke likte Petter Northug. Vi har alle sammen fått med oss den fleipen som har pågått mellom svenskene og Petter i media, og de som kjenner Petter Northug Jr sier at dette er noe som Petter liker godt :) Han tar seg ikke nær av om svenske medier fleiper med ham, og omvendt. Det har blitt sagt flere ganger at denne Svensk-Norske ertingen mellom Petter og svenske medier er begge parter med på. Skisesongen 2013/14 gikk ikke bra i det hele tatt for Petter, og alle som fulgte med langrenn kunne se at han var en skygge av seg selv i langrennssporet. De som kritiserte Petter frydet seg med et smil om munnen, og mente at Petter Northug var ferdig som langrennsløper. I mai 2014 skulle Petter Northug Jr sine mest ivrigste kritikere få blod på tann. Petter ble tatt for fyllekjøring, og menneskeliv kunne virkelig gått tapt i den ulykken. Takk og lov gjorde det ikke det! Hvis dette hadde hendt noen av oss "vanlige" folk, hadde dette gått sin gang uten noe form for medieoppslag. Siden Petter Northug var og er en kjendis ble det skriverier opp og i mente om hans dumheter. Ja, for det var regelrett en stor fadese og dumhet av Petter å i det hele tatt sette seg bak rattet i beruset tilstand å kjøre. Personlig mener jeg at fyllekjøring er utilgivelig, og hvor mange liv har ikke gått tapt pga kjøring i alkoholpåvirket tilstand! Dette er ikke det jeg vil diskutere i dette innlegget! Petter fikk gjennomgå i aviser, på TV og ikke minst på sosiale medier. De som fra før mislikte Petter fikk mye mer å kritisere ham for, og det visste de å benytte seg av. Petter Northug sine motstandere frydet seg ennå mer, for nå var de 100% sikre i sin sak, nemlig at Petter var ferdig for godt. Det var en stor dumhet av Petter å fyllekjøre, og Petter la seg paddeflat og ba det Norske folk om unnskyldning for at han dummet seg ut! Petter hadde mistet tilliten til det Norske folk, og det Norske folk hadde ingen  tiltro til ham. De mente at når han var en så stor idrettsstjerne som han var, var han også et forbilde for barn- og ungdommer. Dumheten med å fyllekjøre som Petter gjorde gjorde ham ikke til et godt forbilde. Som idrettsstjerne var og er Petter Northug Jr et idol som barn- og ungdommer ser opp til. Ett idol er en person man ser opp til, Hvis idolet gjør noe dumt, så vil man kanskje ikke se opp til dette idolet lengre. Slik var det også med Petter sin fanskare. Noen av Petter sin fanskare sluttet med å ha ham som idol, mens andre stod stødig på Petter sin side.   Petter ble regelrett hetset og mobbet på sosiale medier etterpå, og personlig reagerte jeg med avsky på hva folk fikk seg til å skrive. Hetsen av Petter Northug foregikk på mange sosiale medier. På de sosiale medie (instagram, facebook og mange nettaviser) satt det godt voksne mennesker og skrev de styggeste ting om Petter Northug Jr. Det var regelrett mobbing og sjikanering av Petter :( Støtteapparatet rundt Petter, og ledelsen for skilandslaget gikk hardt ut i media, og ba det Norske folk slutte med all hetsingen og mobbingen som mange drev med på sosiale media. I en av landets største avsier kunne vi lese et utkast av grove og stygge kommentarer over hva folk fikk seg til å skrive om Petter, og personlig ble jeg rystet og sjokkert over hva fikk seg til å skrive offentlig på nettet! Etter fyllekjøringen gikk Petter i tenkeboksen, og det ble stille rundt ham noen dager. Da han så uttalte seg til media sa han at han hadde ett mål, og det var å komme tilbake til det nivået han hadde sesongen 2012/2013. Petter var klar over at sponsorene hans også hadde mistet tilliten til ham, men de aller fleste av sponsorene valgte å fornye sponsorkontraktene og samarbeidet med ham. Sponsorene stilte visse betingelser, og vi kunne se og lese i media at treningsopplegget og støtteapparatet rundt Petter Northug ble radikalt forandret! Sponsorene uttalte i media at de ønsket gode prestasjoner på skirenn denne sesongen. Det var nok mange av det Norske folk som var spente på hvilken utgave av Petter man kunne forvente seg under denne skisesongen. Noen i støtteapparatet rundet Petter uttalte at Petter begynte å komme i god form, og at de hadde tro på at denne sesongen kom til å bli en bra sesong. Petter Northug sine ivrigste kritikere fnøs bare ved tanken. Det Norske folk begynte å se at Petter vant noen worldcupskirenn igjen, og at Petter begynte å få tilbake det gode glimtet i øynene sine. Den gode gamle Petter Northug var på vei tilbake der hvor vi lærte ham å kjenne før den katastrofale fyllekjøringsnatten i mai 2014! De aller, aller fleste av oss nordmenn var nok spente før VM i Falun på hvordan formen til Petter var. Da den første langrennsøvelsen (sprinten) gikk av stabelen i Falun var vel nesten alle nordmenn spente på Petter, og jammen greide ikke Petter å hente hjem gullmedaljen :) Det var en ydmyk, glad og rørt Petter Northug som hadde greid det målet han hadde satt sett, nemlig å vinne et skirenn igjen! Den gullmedaljen som Petter Northug Jr. fikk rundt halsen sin på premieutdelingen var tydelig å se betydde kjempemasse for ham, og man kunne liksom lese tankene hans som gikk igjennom hodet hans mens nasjonalsangen vår "Ja, vi elsker" ble spilt. De mest ivrigste Petter Northug kritikerne begynte med en gang i flere sosiale medier å skrive masse negative ting om Petter, som f.eks. at det var flaks at han vant, og at han ikke hadde noe å gjøre i langrennssporet. Lørdag 21.02.2015 gikk Petter Northug et nytt løp. Alle sammen skjønner kjempegodt at langrennsutøverne kjenner et sprintrenn i føttene etterpå. Det sies at sprinten er den hardeste av langrennsøvelsene for en skiløper. Langrennsløpet som gikk av stabelen lørdag 21.02.2015 ble ingen god dag for hverken Marit Bjørgen eller Petter Northug Jr. Begge innrømmet at det var tungt å gå. Utover på lørdag trakk Marit Bjørgen seg fra sprintstafetten som skulle gå av stabelen søndag 22.02.2015. Dette fikk kritikerne til Petter Northug til å komme på banen på flere sosiale medier igjen. De mente at Petter Northug måtte vrakes, for han hadde ingenting å gjøre i en sprint stafett! Takk og lov for at Petter Northug Jr. stilte til start. Til glede for mange av det Norske folk, og til stor irritasjon for andre.

Hva skjedde? Jo Petter Northug og Finn Hågen Krogh vant velfortjent gullmedalje i sprintstafetten :D Hva gjør med de som hele tiden sitter og hetser alt det Petter Northug foretar seg? Jo de finner noe usaklig å hetse og kritisere Petter for, og det virker som om de absolutt må finne noe å rakke ned på Petter for. 

Det finnes mange nettsteder for de som støtter Petter Northug Jr, og det er mange som har valgt å støtte ham, og nesten alle sammen har hatt klokketro på at Petter Northug kom å greie målsetningene om å komme tilbake som toppidrettsutøver. På disse nettstedene får haterne til Petter Northug seg til å skrive stygge og hetsende kommentarer. Flere av kommentarene er blitt rapportert inn til de ansvarlige for nettstedet, for kommentarene er så på kanten som det går an å få bli! 

Her for noen dager siden leste jeg på et nettsted for de som støtter Petter Northug at "hatere" av Petter Northug fikk seg til å skrive at alle de som støttet ham var mentalt tilbakestående, psykopater og det som verre er! 

De som misliker Petter må selvfølgelig få lov til det, men haterne til Petter Northug trenger ikke å gå til usaklig og stygg personangrep mot de som støtter Petter. Det gjelder selvsagt begge veier! Mange av de som støtter Petter Northug er ikke et fnugg bedre når det gjelder å gå til personangrep mot de som ikke liker ham. På det ene nettstedet har det vært skrevet tygge kommentarer med personangrep mot hverandre fra begge leirer! 

Nå ser det ut som om det faller Petter Northug sine "hatere" tung for brystet at han har vunnet to gull i VM i Falun. Det hadde vært på sin plass med en stor unnskyldning for all mobbingen og hetsen disse haterne har gulpet ut av seg på alle sosiale medier! Selv fryder jeg meg og gleder over at Petter nå i dette VM har slått kraftig tilbake mot kritikerne og haterne sine :) Det er mange som burde svelge noen kjempestore kameler for kjempestygge og ufine uttalelser om at de ønsket at Petter Northug Jr var ferdig som toppidrettsutøver, og at de håpet på at han aldri i livet kom til å vinne et nytt VM! Det kommer ikke de til å gjøre, fordi de sitter på sin høye hest hvor de kan kaste stein i glasshus. 

Heldigvis skjønner de fleste av Norges befolkning hvor mye Petter Northug Jr. har jobbet for å komme tilbake til det nivået hvor han er nå, og jeg tror han har fått fornyet tillit til det Norske folk etter turbulensen han utsatte seg selv for. Det er bare å ta av seg hatten for den gutten! 

Bildet lånt fra http://www.adressa.no

"UNNSKYLD" OG "TILGI",TO FORSKJELLIGE BETYDNINGER AV ORDET?

Hva vektlegger du i ordene "unnskyld" og "tilgi"? Jeg personlig mener at ordet "unnskyld" er et overfladisk ord som vi bruker f.eks. når vi ubevisst har skumplet bort i en medpassasjer på bussen, eller ubevisst skumplet bort en på gaten. Da sier vi nokså med den gang: "Åh unnskyld meg!", før vi haster videre. Ordet "unnskyld" bruker vi også  hvis vi tuller og tøyser med hverandre, og kanskje komme til å si eller gjøre noe som kanskje gikk litt over streken. Hvis en person går litt over streken (ikke noe alvorlig), og vedkommende sier "unnskyld", regner vi med at vedkommende ikke sier eller gjør den samme feilen igjen.

Vi kan bruke ordet "unnskyld" hvis vi har glemt noe, eller hvis vi kommer noen minutter etter avtalt tid på besøk til noen.

Hva hvis noen av vennene våre tar én liten "hvit løgn"?  De aller fleste av oss godtar "hvite løgner", fordi vi mener at de blir brukt i nødløsning. Kanskje for å skåne en person, skåne omgivelsene eller rett og slett fordi vedkommende rett og slett ikke tørr å fortelle at han/hun har problem. 

La meg ta et eksempel på hva jeg mener hva som er "hvit løgn". Du og venninnen din avtaler at dere ønsker å dra på en pub på en fredagskveld. Venninnen din sier at hun har lyst til å være med, og dere avtaler tid og sted for når dere skal møtes. 

Dagen kommer, og du forbereder deg på å treffe venninnen din. Venninnen din oppdager plutselig at hun ikke råd til å være med på puben. Dette tør hun ikke å fortelle deg, fordi hun synes det er ekkelt ovenfor deg at du skal vite at hun ikke har råd. Venninnen din og ringer deg og tar en liten "hvit løgn" om at hun får besøk. I ettertid oppdager du at dette ikke var tilfelle. Selvsagt blir du skuffet der og da for at hun ikke fortalte sannheten, og venninnen din ber deg om unnskyldning. Du tar i mot unnskyldningen, men du håper på at hun kan stole såpass på deg som venninne at hun ved en senere anledning kan fortelle deg at hun kanskje har dårlig økonomi. 

Denne typen "hvit løgn" er jo ikke alvorlig, selv om det er løgn, for løgnen ble fortalt som en unnskyldning for å slippe å fortelle at man har dårlig råd. Unnskyldning for slike "hvite løgner" godtar vi, fordi vi alle kan sette oss inn i situasjonen. 

Personlig for meg er ordet : "Tilgi" noe som er personlig og dypere forankret i oss mennesker. Vi kan tilgi en person eller en handling som utføres av vedkommende.

Hva forventer du når noen ber deg om tilgivelse? Jeg forventer at vedkommende skal mene det fult og helt, og ikke si "kan du tilgi meg" på samme måte som når man skumper bort i en fremmed på gaten. 

Når noen ønsker å be oss om tilgivelse har han/hun gjort noe mer alvorlig, og som vi har blitt kjempeskuffet og såret for. Jeg har lett for å godta hvis noen ber meg om tilgivelse, men personen som ber meg om tilgivelse må virkelig mene at han/hun har gjort seg fortjent til å få fornyet tillit! 

En slik hendelse har jeg heldigvis opplevd kun en gang. Det er nå 8 år siden dette skjedde.

To av mine nærmeste venninne (en venninne fra abyssinermiljøet) og min barndomsvenninne (som har katt fra mitt abyssineroppdrett) og jeg hadde kontakt med en person. Alle tre visste av vedkommende fra det samme miljøet.

Vi oppdaget at vedkommende var sjalu på oss, og det vistes kjempegodt. Etter en stund begynte vedkommende å sette oss opp i mot hverandre. Til meg kunne hun lyve om de to andre, og omvendt ovenfor de andre. Dessverre for vedkommende har vi 3 alltid hatt kjempegod kontakt med hverandre, og vi pratet sammen. Vi begynte å ane uro da hver og en av oss fikk servert løgner om en av de andre som vi ikke fikk til å stemme, og vi skjønte alle 3 at vi hadde vedkommende ville prøve å splitte oss. Situasjonen ble så ille at vi ønsket å bryte kontakten med vedkommende, men så var det den samvittigheten da. Vi 3 venninnene gikk flere runder før vi tok kontakt med vedkommende og sa fra at vi ikke ønsket mer kontakt. Selvsagt ble vedkommende sur. Vedkommende begynte da å baksnakke oss stygt til andre bekjente, men de trodde ikke på det vedkommende sa. Vi fikk høre hva vedkommende fortalte, og vi konfronterte vedkommende med det. Alle 3 var sint på vedkommende. Vedkommende lot oss være i 4-5 måneder.

Plutselig en dag mottok vi alle 3 hver vår blomsterbukett på døren med et kort hvor vedkommende skrev at han/hun var inderlig lei seg, og vedkommende lovet bot og bedring, og håpet at vi ville tilgi. Vedkommende forstod at vi hadde mistet tilliten til henne, og vedkommende var villig til å bygge den opp på nytt!

Mine to venninner og jeg pratet sammen. Jeg var nok den som var skeptisk til å gi vedkommende en ny sjanse, for muren av tillit var revet ned. Det vedkommende hadde sagt og gjort mot oss var kjempesårende! Etter mye frem og tilbake gikk jeg med på at vi skulle gi vedkommende en ny sjanse. 

Vi sa klart og tydelig i fra til vedkommende at vedkommende fikk kún én eneste sjanse til fra oss, og at vedkommende selv måtte bevise at muren av tillit kunne bygges opp igjen. Vi ville ikke høre én Vedkommende lovte bot og bedring, og ble kjempeglad for tilgivelsen vi gav henne.

Det hele gikk fint i 8 måneder. Så merket vi vedkommende sin sykelige sjalusi var der igjen. Vedkommende begynte nok en gang med å sette oss opp mot hverandre i forsøk på å splitte oss! Målet for vedkommende var å ha oss for seg selv. Vedkommende begynte nok en gang å spre sårende løgner om hver og en av oss til våre felles venner, og løgner om hverandre til en og en av oss.

Våre felles venner som kjente/kjenner oss 3 fortalte oss nøyaktig hva vedkommende hadde sagt om hver av oss, og det var ikke småtteri. Vi ble sjokkerte, sinte og lei oss! Det var på grensen til å være direkte æreskrenkelse! 

Det verste som vedkommende gjorde var å ringe mannen til min ene venninne å fortelle ham at hun var utro. Hvem gjør noe sånt da? Venninnen min ble kjempesint! 

Til meg forfattet vedkommende et brev som visstnok skulle være skrevet av mine to venninner. I brevet stod det skrevet at de ikke ville ha kontakt med meg lengre. Vedkommende hadde signert med deres navn. Da jeg mottok brevet kontaktet jeg vennene mine, og viste dem brevet. De ble kjempesint på vedkommende, og de konfronterte vedkommende med det. 

Etter dette bestemte vi oss alle tre for å bryte vennskapet med vedkommende, og det sa vi til vedkommende også. Vi fortalte vedkommende at muren av tillit til vedkommende var totalt brutt ned, og at vi aldri kom til å stole på vedkommende mer! Vedkommende tryglet og ba om å få en ny sjanse, men alle tre var vi 100% enige om at sjansene var forspilt for ny tillit fra oss!

Etter dette har vi ikke sett eller hørt noe fra vedkommende. Det eneste vi vet er at vedkommende har meldt seg helt ut fra alt. I følge folk innen miljøet som vi kjenner, var ikke første gangen noe slikt hadde hendt. Noe lignende hadde hendt noen få år før vi traff vedkommende. Vedkommende er ikke lengre i miljøet hvor vi ble kjent.

Spørsmålet er jo egentlig hvor ofte man skal tilgi en person hvis vedkommende sårer deg med vilje? Personlig har alltid sagt at jeg tilgir kun én gang. Da gir jeg vedkommende én sjanse til, for jeg tror på det gode i alle mennesker inntil det motsatte er bevist! Hvis da vedkommende sårer meg bevisst igjen, får han/hun ikke ny sjanse fra meg, for da har jeg mistet tilliten til vedkommende.

Tillit er det første bud når man velger å tilgi en person som har såret deg. Hvis da vedkommende sårer meg igjen med vilje, mener jeg at vedkommende misbruker ordet "å tilgi". Da blir ordet "å tilgi" en tom frase som vedkommende lirer ut av seg. 

Flere har sagt i ettertid at de ikke skjønner hvorfor vi tre valgte å tilgi vedkommende første gangen, fordi vi måtte jo forstå at vedkommende ikke var til å stole på. I ettertid har mine to venninner og jeg skjønt hva de mente når de sa det. 

Løgn er noe som de aller, aller fleste mennesker avskyr, og løgn bryter ned en mur av tillit. Ingen vil noen gang stole på noen som lyver. 

Personlig for meg har ordet "unnskyld" og "tilgi" to forskjellige meninger, og jeg vektlegger en dypere mening, noe ekte og ærlig bak ordet "tilgi".


                 

INGEN NORMALE OG OPPEGÅENDE MENNESKER SKYTER ET FORSVARSLØST DYR!



Hvem er det som gjør slikt mot en forsvarsløs stakkars katt? Jeg finner bare ikke ord, for jeg reagerer med å blir fly hakke forbanna når jeg leser slike triste dyremishandlingssaker!  En ting er sikkert, og det er at den/de som utfører en slik forferdelig ugjerning har store problemer med seg selv, og de trenger hjelp fra fagfolk! Ingen normale og oppegående mennesker med samvittighet, empati og respekt for levende dyr gjør noe slikt!  Vi kan bare spekulere i hvorfor noen utfører en slik grotesk ugjerning som å skyte en katt i hodet flere ganger!

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen viser til "internasjonal voldforskning og studier fra FBI i USA, som peker på at det er en sammenheng mellom personer som torturerer dyr, og vold mot mennesker."  Kilde: http://www.nrk.no/fordypning/_-dyrevold-kan-bli-menneskevold-1.11261278

I den samme nyhetsartikkelen står det skrevet at innsatte i fengsel som soner for voldtekt, er det 48 % som har begått dyremishandling.  Det kan synes som om de som utøver vold mot dyr har et innvendig hat og sinne som de tar ut på uskyldige individer som et dyr er! Hvis den/de som har skutt katten i hodet er barn, må barnevernet inn på banen!

Normalt vet unger hvordan de skal behandle dyr. Oppegående foreldre veileder og oppdrar ungene sine til hvordan de skal behandle dyr, og de foreldrene er bevisst på at ungene skal viserespekt for dyrene.

Som katteeier har jeg selv med egne øyne sett noen ytterst få unger som har vært brutal mot kattene. Når jeg som rasekattoppdretter får mail eller telefon om at noen ønsker å kjøpe en kattunge fra meg, og de spør meg hvordan abyssiner og barn passer sammen, forteller jeg dem at det er perfekt for en abyssinerkattunge.

Hvis denne familien bor i samme by, ber jeg dem gjerne komme på besøk slik at jeg får dannet meg et inntrykk av hvordan ungene oppfører seg mot kattene, og om foreldrene veileder dem.

Et par ganger har jeg blitt rystet når barnefamilier har kommet på besøk. Det første ungene gjorde var å buse rett inn på stua hvor de tok hardt tak i den første og beste katten som kom for å hilse på dem! En gang jeg hadde en barnefamilie på besøk gikk ungen rett bort i fødekassen hvor kattemor og hennes nyfødte lå. Kattungene var vel da ca.4-5 uker gamle.

Ungen tok tak og løftet opp kattungen etter halen! Jeg ble stum av sjokk! Foreldrene stod bare og så på, og de sa ingenting! Jeg selv måtte gripe inn å fortelle denne ungen at slik skulle man ikke løfte en kattunge. Kattemamma knurret mot ungen da hun hørte at kattungen pep! Det verste var at ungen gjorde dette igjen like etterpå. Ungen var 4-5 år, og når unger er 4-5 år vet de kjempegodt hvordan de skal tilnærme seg å behandle levende dyr! Det er noe foreldre har lært ungene sine gjennom oppdragelsen! Denne familien som jeg hadde på besøk fikk ikke kjøpe kattunge fra meg.

De kjøpte en kattunge fra en abyssinervenninne av meg, men den kattungen måtte returneres tilbake til oppdretter fordi ungene behandlet den hardt og brutalt! Akkurat det kom ikke som noen overraskelse!

Grunnlaget for hvordan man skal behandle dyr legger man i barndommen, og det er og blir foreldrenes ansvar at ungene lærer seg å behandle et dyr med respekt!

Selv har jeg hørt noen foreldre si i nærvær av ungene sine: "Det er jo bare en katt". Hva slags idiotisk holdning er det? Den holdningen om at "det bare er en katt" vil automatisk bli overført til ungene enten foreldre vil innrømme det eller ei! Ingen oppegående voksne sier i nærvær av ungene sine at: "det er bare en katt".

Jeg tror med sikkerhet at unger som har fått dette innprentet fra foreldrene sine, før eller siden kommer til å utvikle et negativt syn på katten som dyr.   Jeg pleier å gå tur 4 ganger i uka, og ved 2-3 anledninger har jeg vært vitne til at skoleunger i 8-11 års alderen holdt på å erte en katt som de hadde funnet på veien. De stakk katten med pinner og kjepper! Når jeg så den atferden til disse ungene så sa jeg klart i fra at dette fikk de vær så god holde opp med! Jeg ble kjempesint på ungene! Ungene stoppet med en gang jeg sa fra til dem! Det er ikke normal atferd for unger i den alderen å oppføre seg slik mot et dyr!

Jeg mener fast bestemt på at disse ungene ikke eier et fnugg av oppdragelse hjememfra, de eier ikke respekt for levende individer og de eier ikke respekt for andres eiendom! Barnevernet må på banen i de tilfellene hvor unger mishandler dyr, for en slik atferd er ikke normalt for fem flate øre! Jeg tenker med skrekk og gru på hvor destruktiv atferd disse ungene kommer til å få når de vokser opp og blir tenåringer og voksne når de har en destruktiv atferd som ung!

Unger skal lære seg hvordan de skal behandle dyr, og den lærdommen får heldigvis de aller fleste når de er små, og skjønner forskjell på rett og galt! Jeg finner over hodet ingen unnskyldning når unger mishandler dyr! Det er en straffbar handling å utøve vold mot dyr, selv også for en unger!

Voksne som utøver vold mot dyr har uten tvil en destruktiv og voldelig atferd. De har kjempestore problemer med seg selv de har et voldsomt hat og sinne i seg, som gjør at de utøver vold på et forsvarsløst levende individ! En slik destruktiv atferd er ikke normalt, og jeg tror personlig at disse personene er psykopater.

Dyremishandlere fortjener straff så det holder!  Dessverre til nå har vold mot dyr vært nedprioritert fra politiets side :( Nå har regjeringen bestemt å sette inn midler slik at vi kan få dyrepoliti i Norge, og det er på høy tid! Dyrene våre har rettigheter, og det er straffbart å utøve vold mot dyr! Jeg håper at lovnaden om dyrepoliti i Norge ikke er løgn og bedrag i fra politikernes side, men at det blir virkelighet!

I eksempelet om katten Tigern kunne et dyrepoliti ha etterforsket saken. Det vil alltid være vitner som har sett eller hørt noe! Disse vitnene ville vært en kjempeviktig brikke til å løse dyremishandlingssaken slik at de kunne få tatt de som stod bak ugjerningen!

Vi som er dyreeiere får bare krysse fingre, tær og labber for at vi får et etterlengtet dyrepoliti i landet vårt! Sammen må vi kjempe om rettighetene dyrene våre har <3

ENDELIG SLÅR POLITIET TIL MOT ANONYME NETTMOBBERE!

Det er jammen på tide at nettmobbing blir tatt på alvor av politiet: http://www.rbnett.no/nyheter/article10344500.ece#.VGvOLZV_wyQ.facebook

Vær klar over at du avslører deg selv uansett om du tror du er anonym, og politiet greier kjempefint å spore opp anonyme nettmobbere.  Endelig så kommer politiet til å gjøre noe, og det er jammen på tide! Hver dag er det alt for mange som opplever nettmobbing, og felles for de som mobber er at de opptrer som anonyme. Jeg har hørt og sett bloggere som har opplevd å få grove trusler, og faktisk også blitt direkte drapstruet!

Felles for de som har skrevet kommentarene, er at de skjuler seg bak å være anonym.  Nettmobbing er en uting, og det verste jeg vet er når utenforstående sier: "Du må ikke ta deg nær av det!" Da vil jeg si at vedkommende indirekte støtter nettmobbing, og vedommende er feig i mine øyne.

Dersom en blogger opplever å få anonyme kommentarer hvor trusler og æreskrenkelse inngår i kommentaren, skal dette bli tatt på alvor! Jeg mener ingen skal ta lett på anonyme mobbekommentarer.

Hvis du ser en kommentar på en blogg hvor det foreligger trusler og æreskrenkelser mot en blogger, vær så snill å si fra istedet for å si: "Ikke bry deg om det!".  Jeg mener det er kjempeviktig at vi bloggere står sammen, og viser at vi ikke godtar anonyme mobbere ødelegger for andre! De anonyme mobberne skal ikke få vinne! Det er viktig å huske på at de som mobber anonymt på nettet ikke er verdt gjørma vi tråkker i! Deres meninger er ikke verdt fem flate øre!

Når de synker så lavt å mobbe andre som anonym på nettet viser de at de ikke har baller nok til å stå frem med eget navn. Det er de alt for feige til! De ville aldri turt å gå bort til en vilt fremmed person på gaten og kommet med stygge kommentarer, trusler og æreskrenkelser uten videre.  Det er viktig å huske på at anonyme mobbere ikke har noe liv, og de er rett og slett ynkelige personer som ikke fortjener oppmerksomheten fra noen! 

Nå er det på tide at det blir gjort noe med nettmobbing, for anonym nettmobbing er et økende problem på nettet! 

HVORFOR BRY SEG MED OG IKKE OM?

Når desember kommer, og førjulstiden er over oss, begynner de fleste av oss med julegaveinnkjøp til familie, slekt og venner. Julehandelen skal gjøres unna, julegaver skal kjøpes, julematen skal i hus m.m.

Media (aviser og TV) henger seg på kritikken, og det skrives og snakkes opp og i mente om pengeforbruket mange Nordmenn har i førjulstiden. Vi Nordmenn lar oss rive med, og vi er med på å kritisere de som bruker mye penger på julegavekjøp i førjulstiden. Jeg skjønner at denne kritikken er en kritikk til forbrukersamfunnet vi lever i.

År etter år sitter mange folk rett og slett og kritiserer hva andre mennesker som de ikke kjenner, og kritikken går på hva andre mennesker bruker sine egen penger på f.eks. når det gjelder julehandelen. Jeg har hørt mange ytre seg slik: "Jeg blir så irritert at folk kan bruke så mange penger på dyre julegaver og så mye julehandel". Hvorfor gidder folk å bruke energien sin på hva andre mennesker som man ikke kjenner bruker sine egne penger til? Er det et problem for oss mennesker? Mitt svar er klart nei. Jeg personlig orker ikke bruke energien min på å irritere meg over hva mennesker jeg ikke kjenner bruker sine egne penger på ved juletider. Vil folk kjøpe dyre julegaver til familie, slekt og venner, ja så må de få lov til det!  Dette var bare ett eksempel på at vi Nordmenn er kjempeflinke å kritisere andres pengeforbruk.

Mennesker er generelt kjempeflinke til å kritisere hva andre mennesker rundt oss bruker penger på, og vi er generelt kjempeflinke på å irritere oss grønn over andre menneskers pengeforbruk. Vi tar oss ikke fem flate øre for å kritisere familie, slekt, venner, arbeidskollegaer, naboer og folk vi ikke kjenner.  Hvis noen vi kjenner eller vet av har en hytte på fjellet, og så kjøper seg en hytte ved sjøen er vi flinke til å komme med negative kritikk angående hva de foretar seg. Skader det oss om noen rundt oss har to hytter? Blir det ikke opp til den/de det gjelder? Det samme når det gjelder når noen vi vet av eller kjenner kjøper går til anskaffelse av bil nr.2, for da går kritikken og spørsmålet på hva de skal med to biler.

Hva om de må ha to biler for å få hverdagskabalen med kjøring av unger til og fra barnehage/skole og fritidsaktiviteter til å gå opp? Kanskje har de barn i barnehage på en kant av byen, og jobber på hver sin kant av byen.  Jeg kjenner mange som tar seg to sydenturer i året. Vær trygg! Kritikken om at de har to sydenturer i året vil ingen ende ta, og kritikken går på hvordan noen kan ha råd til to sydenturer. Hva om denne familien som kanskje har to sydenturer i året prioriterer penger på nettopp dette, og sparer til å få råd til to sydenturer. Det blir opp til familien selv! Noen velger også å bruke penger på å pusse opp husene sine, og gå til anskaffelse av nye møbler. Det foregår heller ikke uten kritikk, dessverre. Utenforstående folk sitter og kritiserer at familien måtte pusse opp stua i år også, og den gamle sofaen på 4 år ble byttet ut. Jeg har flere venner som elsker å kjøpe dyre merkeklær, og noen av vennene mine er motebevisste. Noen av vennene mine ønsker gjerne å vise bilder på facebook innkjøpene sine, og jeg synes det er kjempegøy å se hva vennene mine har kjøpt :)

Det er da selvfølgelig noen som ikke går av veien for å komme med negative og sure kommentarer, og en gang ble jeg (mot min vilje) lagt til på en gruppechat på facebook sammen med flere andre, hvor venninnen min som hadde kjøpt seg nye merkeklær ble diskutert negativt opp og i mente. Det var ikke måte på hva som florerte av negative kommentarer om hennes pengeforbruk på klær, mote og sminke. Jeg slettet meg fra den gruppechaten, fordi jeg ikke ville være med på å sverte venninnen min. Denne gruppechaten var for meg folk som var sjalu på venninnen min. Kan ikke vi mennesker begynne å glede oss over hva de rundt oss foretar seg? Hvis noen vi kjenner kjøper seg en ny sofa, nye klær, kan ikke vi heller være glade på vedkommendes vegne i stedet for å sitte å komme med negativ kritikk og surmagede oppstøt om det sofa- eller kleskjøpet? 

Det virker som om det er en trend i samfunnet å kritisere hva andre mennesker rundt oss foretar seg og bruker pengene sine på. Dette er et tydelig bevis på Janteloven og sjalusien er det som råder hos de som stadig sitter og kritiserer. Jeg skjønner ikke vitsen med å sitte å kritisere og irritere seg over hva andre bruker pengene sine på, og jeg lar meg ikke irritere. Hvorfor skal jeg bruke energi på å irritere meg? Det andre mennesker bruker sine penger på f.eks. å kjøpe hytte, en ekstra bil, dyre julegaver, dyre merkeklær, to sydenturer i året. skader ikke meg i det hele tatt. Jeg har den evnen at jeg gleder meg på vedkommendes vegne at han/hun unner seg noe nytt som de ønsker seg. Så lenge det ikke er mine penger som blir brukt, har ikke jeg som privatperson noe med hva de bruker sine egne penger til.

Mitt mål er heller å bry seg om andre mennesker, i stedet for å bry seg med!                         

ER STATSBUDSJETTET ET FORSØK PÅ Å PRESSE OSS SOM ER UFØRETRYGDET UT I JOBB IGJEN?

Hva i all verden er det politikerne tenker på når de foreslår i sitt statsbudsjett som ble fremlagt i går at uføre fra 1. jan. 2015 skal skattlegges som vanlige arbeidstagere?
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/statsbudsjettet-2015/saa-mye-faar-du-i-skattelette/a/23311612/

Selv er jeg 80% ufør pga av kronisk betennelsesreumatisme, og jeg har lån. I prinsippet at jeg går inn med en overgangsordning for uføre med gjeld, slik at de skjermes i tre år. Selv ble jeg uføretrygdet fordi kroppen min sa stopp!

Jeg jobbet først som førskolelærer fra 1992 - 1996. Deretter fikk jeg omskolering til å ta fag på lærerhøgskolen bl.a. musikk og spes.ped, og jobbet så fra 2000 - 2004 som faglærer i ungdomsskolen. Valgte også selv å studere musikk mellomfag og til slutt musikk mastergrad!

Fra 2005 til dags dato har jeg jeg jobbet som pianolærer, freelancemusiker på tverrfløyte med spillejobber i bryllup, begravelser, gudstjenester og begravelser i tillegg til 20% kordirigent! Selv om jeg har jobbet de siste årene, fikk betennelse etter betennelse, og har gjennomgått operasjoner etter operasjoner.

Etter en dag på jobb måtte jeg ta smertestillende for å i det hele tatt fungere hjemme, og etter én dag på jobb hadde jeg store kuler på hælene mine samt jeg var betent i albuer og skuldre! Til slutt sa min fastlege stopp! Han mente at min kroniske betennelsesreumatisme var grunnlag til at jeg burde søke om uføretrygd.

Jeg fikk en kjempeflott veileder på NAV, og hun søkte meg inn på arbeidsavklaringstiltak for å se hva kroppen min tålte. Jeg var heldig å få arbeidsavklaring på kontoret på Norges Korforbund Sør-Trøndelag.

Begynte i 50%, men da jeg kom hjem lå jeg på sofaen med store smerter, og kulene på hælene mine var så store at jeg nesten ikke fikk på meg sko. Det verket i skuldre og albuer. Gikk så ned til 40%, og det gikk bra i to uker. Da kom smertene i skuldre og albuer tilbake, og hælene ildrøde og betente. Deretter måtte jeg gå ned til 30% Heller ikke det gikk. Smertene og betennelsene i kroppen gjorde at jeg ikke hadde overskudd til noe som helst annet enn å ligge på sofaen. Jeg måtte starte dagen med smertestillende før jeg dro på jobb, og da kulene på hælene mine var på det største fikk jeg ikke på meg sko. Jeg måtte gå i sandaler. Prøvde så ut 20%, og det gikk kjempebra! Da fungerte jeg både på jobb og på hjemmebane! Jeg slapp å ta medisiner om morgenen før jeg dro på jobb. Gikk så opp til 35 % for å se hvordan jeg reagerte, og etter to uker hadde jeg betennelser flere steder i kroppen at jeg ble sykemeldt i 3 dager fordi det verket i hæler, albuer og skuldre. Ble enig med veilederen min at jeg skulle gå ned til 20%, og det viste seg igjen at det var det som fungerte perfekt for meg.

Etter arbeidsutprøvingen skulle veilederen min skrive en rapport om meg som skulle danne grunnlaget for å søke om uføretrygd! Jeg fikk en kjempebra ropprot hvor det stod svart på hvitt at jeg var positiv, engasjert, arbeidsvillig, kreativ, strukturert, selvstendig, har god orden og jeg hadde utført jobben på kontoret på en kjempeflott måte! Det står også skrevet at hvis Norges Korforund Sør-Trøndelag hadde hatt midler nok, skulle de gladelig ansatt meg i 20%! Rapporten ble sendt inn til NAV sammen med uttalelser fra min fastlege, fysioterapeut og ortopeden min. Så var det bare å vente. I mellomtiden hadde jeg min AAP utbetaling hver måned.

Etter dette ventet jeg i 1 1/2 år før jeg fikk beskjed fra NAV om at jeg måtte sende inn krav om uføretrygd, for NAV var positiv til å innvilge en uføretrygd for meg. NAV-legen så tydelig at min betennelsesreumatisme ikke kom til bli bedre på sikt.

Jeg ventet i noen måneder fikk jeg brev i posten om at 80% uføretrygd var innvilget. Nå er jeg kjempeheldig som kan jobbe i 20%, og det gjør jeg også. Jeg jobber i 20% som kordirigent, og tar spillejobber på fløyta utenom. Føler meg beæret som får lov til å arbeide med det som er hobbyen min. Selvsagt skulle jeg ønske at jeg kunne jobbe mer, for jeg elsket jobben min som lærer!

Helsa mi var ikke forenelig med et slikt arbeid, og slett ikke i barnehage hvor det er mye løft av unger, av- og påkledning, for unger trenger hjelp til å ta av og på yttertøy, skyving av disser, skyving av akebrett, løfte unger når de faller og slår seg samt det verste som gjorde meg syk å stå ute når været var kaldt og rått! Det var det som utløste reumatismen min for første gang i 1995.

Jeg stortrivdes i jobben min som førskolelærer! Helsa mi var heller i forenelig slik at jeg kunne jobbe som lærer. Som lærer er det mye ståing som medførte betennelser i hælene mine, være ute i kulde og slaps når man har inspeksjon, skrive på tavla, og det medførte at skuldrene mine og albuene mine ble betente og obligatoriske turdager om høsten og vinteren. De obligatoriske turdagene måtte jeg sykemelde meg fra. Siden jeg er operert i hælene flere ganger har jeg ikke balanse nok til å gå på ski, og jeg har ikke styrke nok i armene til å bruke skistaver. Jeg stortrivdes også i arbeidet mitt som lærer!

Det er ingen som blir uføretrygdet for moro skyld! Alle sammen av oss som er uføretrygdet har faktisk en grunn for at vi har fått uføretrygd innvilget! Selvsagt skal det lønne seg å jobbe slik statsbudsjettet er lagt frem. Det er jeg enig i! Slik det fremkommer av statsbudsjettet, vil de kutte i inntektsgrunnlaget til den som er uføretrygdet, og det hører ikke hjemme i det hele tatt!

Det vil si at indirekte vil politikerne presse uføretrygdete tilbake til jobb! Jeg selv kan ikke jobbe om 3 år! Selv vet jeg at min kroniske betennelsesreumatisme kan medføre at jeg må ha flere operasjoner. Jeg vet bare ikke når, og jeg vet ikke hvor! Hvis jeg får en betennelse i en hæl, må jeg operere den betennelsen! Hvilken arbeidsgiver vil ansette en kronisk syk person? Svaret sier vel seg selv. Ingen arbeidsgivere ønsker  ansette en arbeidsgiver de vet er kronisk syk som kommer til å få en del fravær pga sykdommen sin.

Tilrettelegging for en arbeidstaker som er kronisk syk koster penger for bedriften, og det har de færreste bedriftene råd til. Hvis en arbeidstaker sliter med rygg, nakke og skuldre vil en bedriftslege eller fysioterapeut pålegge en bedrift å legge til rette slik at arbeidstakeren kan få en heve- og senkbar arbeidspult, men jeg har hørt at bedrifter har nektet å gå til anskaffelse av slike pulter, fordi det koster penger! Andre bedrifter igjen har slike pulter på sine bedrifter, nettopp for å forhindre belastningsskader hos sine ansatte. Disse bedriftene samarbeider gjerne med en fysioterapeut for å legge til rette for sine ansatte.

Dersom politiskerne og andre som kritiserer uføretrygdete tror at vi som er uføretrygdet er det for moro skyld, tar de skammelig feil! Vi har ikke bedt om å bli uføretrygdet, og vi har ikke bedt om å bli syke! Felles for oss er at vi gjerne skulle ha byttet plass med noen andre for å få være i jobb! Jeg kunne gjerne tenkt meg å fortsette om lærer i skolen, men når skolen ikke kan legge til rette for at jeg kunne slippe å stå flere timer om dagen, være ute å ha inspeksjon i rått og kaldt vær og være med på obligatoriske skidager, ja da har man ikke noe å stille opp med. I tillegg krever kommunen at sine ansatte skal jobbe i hvert fall i 50% stilling. De ansetter ikke en person i 20% stilling. Det blir for kostbart for dem! Dermed sier svaret seg selv at jeg ikke kan gå tilbake til yrket som lærer. Heldigvis og takk og lov har jeg jobben som kordirigent i 20%, og det passer meg kjempebra.

Jeg stortrives i jobben, og jeg får brukt meg selv 100% på det jeg brenner for :) Ikke minst får jeg jobbet med mennesker noe jeg stortrives med :) Selv har jeg funnet ut hva som fungerer best for meg og min kroniske betennelsesreumatisme. Jeg må ha god tid om morgenen. Begynner dagen med en god og varm dusj, for å bli varm i leddene mine. Deretter spiser jeg en god frokost før jeg går løs på dagens jobb med å forberede ting til kordirigentjobben. Det være seg øve inn stemmene til koret slik at de sitter som spikret. Jeg har også ofte korsanger jeg må arrangere, og det bruker jeg også tid på. Neste post på programmet er at jeg går i gang med å øve på fløyta, før jeg tar en god pause. Da spiser jeg lunch, og etter jeg har spist lunch går jeg meg en tur. Jeg elsker å gå turer. Hvis det er kaldt og rått ute blir ikke turene så lang, for da hovner jeg opp i hælene mine, og hælene blir røde og betente! To dager i uken trener jeg til fysioterapeut, og det er kjempegodt! Når jeg kommer hjem igjen, går jeg i gang med å øve på fløyta og piano igjen. Mannen min kommer hjem fra jobb kl.16.30, og vi spiser middag. Hver tirsdag er vi på koret hvor vi begge synger.

Ellers er det gjerne styremøter m.m. for oss begge to, for både mannen min og jeg har forskjellige styreverv vi er engasjerte i. Hvis jeg har en dårlig dag med i leddene mine med mye smerter hender det at jeg må ta meg en varm og god dusj for å holde leddene mine myke, og det pleier faktisk å hjelpe. I følge min lege som kjenner meg ut og inn trenger jeg å styre min egen hverdag, for en dag kan jeg være stiv i leddene mine, og ha mye smerter, og neste dag ikke. Det er om morgenen leddene mine er stivest, og det er da jeg trenger tid til å få dem myke slik at jeg ikke skal få store smerter. I tillegg er jeg avhengig av å ta reumatismemedisinen for å holde reumatismen min i sjakk.

Nei jeg setter meg ikke ned og synes synd på meg selv fordi jeg er ufør, for jeg nyter hver eneste dag, og jeg har en kjempebra livskvalitet. Jeg har familie, slekt og venner som jeg verdsetter kjempehøyt, og ikke minst jeg har interesser som gir meg kjempestor glede i hverdagen :)

Likevel reagerer jeg på statsbudsjettet som ble lagt frem i går! Snakk om å ta fra de fattige og gi til de rike. Skam over dette statsbudsjettet, og særlig for de som er uføretrygdet! Med et slikt statsbudsjett ber de om å få flere sosialklienter, og er virkelig det politikerne ønsker? La oss som er uføretrygdet beholde den inntekten vår vi har krav på! Dersom politikerne tror at vi som er uføretrygdet kommer oss ut i arbeid om 3 år, tar dere skammelig feil. Vi har fått innvilget uføretrygden vår fordi vi har krav på det pga helsa vår.