I går 16.02.2016 ble hjerteknuserne (kattungene) i (N) Hakrilas F-kull 4 uker gamle, og de er bare kjempesøte alle 3 <3 :) Hvor har ukene blitt av? De ble jo nettopp født jo!
I kattungebingen er de aktive, og hver eneste gang vi kommer inn på rommet, står de på to langs kanten og piper, for å få komme opp til oss for å få kos. Hjertet mitt smelter når jeg ser kattungene <3 :) Det har vært flere interesserte kattungekjøpere som har fått lov til å hilse på kattemamma Dixie og kattungene. Dixie er kjempetrygg og god, og når fremmede kommer inn på rommet hvor de er kommer hun med halen rett i været. Hun er kjempestolt av kattungene sine, og vil mer enn gjerne vise dem frem. Det gjør ikke Dixie noen ting om gjestene våre løfter kattungene opp og koser med dem. Dixie står og maler lykkelig. I kattungebingen er kattungene aktive. De herjer, løper rundt og lekesloss med hverandre :) Litt av et syn med de små halene som står rett til værs :) Kattungene holder på å utvikle seg til trygge og sosiale kattunger som blir trygge på mennesker, og det synes jeg som katteoppdretter er betryggende. Vi måtte lage en kattungebinge med høyere kanter for et par uker siden. Det var fordi kattungene greide å komme seg over den første. I går greide nesten en av kattungene å klatre over kanten på den kattungebingen de har nå. På torsdag skal kattungene få lov til å flytte over i en ny kattungebinge med ennå høyere kanter. Denne uken skal jeg presentere kattungene for fast føde, og det naturlige er da at de kommer til å få normal avføring. Nå begynner kattedotreningen :) Når kattungene behersker å gå på kattedoen får de lov til å komme inn på stuen til de andre kattene. En av kattungene begynte også med et nytt C-moment, og det var klatre opp kattehula som vi har i kattungebingen! Kattungen var nesten på toppen! Vekta på kattungene har gått jevnt oppover. De har lagt på seg mellom 10 - 12 gram pr.døgn alle sammen. Felix er ca.460 gram, Florence 359 gram og Felicia 365 gram. De er noen små marsipangriser alle 3, og det er ikke så rart, for de har hengt som noen blodigler på pattene til Dixie. Kattungene til Dixie er det mest dyrebare hun har, og hun kommuniserer også med kattungene sine. Hver gang etter hun har vært på stua til oss og de andre kattene, og kommer inn på rommet til kattungene sine, kommer hun med lokkelyden som kattungene kjenner. Inne i kattungebingen har vi en kattehule. Når Dixie går inn der lokker hun på ungene sine, og da går kattungene inni kattehula. Den kommunikasjonen mellom kattemamma og kattungetrioen hennes er fantastisk å se på <3 :) Jeg går rundt i egen kattungeboble, for det å ha kattungekull gir kjempemasse glede. Kattungene utvikler seg fra dag til dag, og de lærer noe nytt for hver dag!
HER KOMMER NOEN NYE BILDER AV HJERTEKNUSERNE FELICIA, FELIX OG FLORENCE:
Felicia i kattungebingen <3 :)
Florence titter opp fra kattungebingen, og lurer på om hun får komme opp <3 :)
Det går kjempefint med Dixie og kattungene. Dixie er en kjempeflink kattemamma, og hun er stolt over kattungetrioen sine :)
Kattungene har åpnet øynene sine, og nå er det kjempesøte <3 :) De er blitt mye mer aktive og bevisste i det de gjør, og man ser fra time til time og dag til dag at de lærer noe nytt. Det er kjempegøy å følge med utviklingen til små kattunger <3 :) En ting er sikkert, og det er at jeg nyter hver time og hver en dag med kattungene :)
Vel... Fødekasse og fødekasse.... Fødekassen er en dyne lagt i ring i senga mi! Hva gjør man ikke for dyrene sine? Alt for dyrene er mitt motto :)
Jeg begynner å se litt personlighet på kattungene. Florence som var den jeg matet med flaske har tatt igjen søsteren sin i utvikling. Hver gang jeg setter meg ned, så kommer Florence krypende, og hun klatrer opp dynen, og kommer seg opp på kanten av den. Nå må kattungene få en høyere kant i kattebingen sin, slik at det ikke skjer noen uforutsette rømmingsforsøk... :)
Det gjør ikke Dixie noe om jeg eller mannen min koser med kattungene. Hadde hun ikke likte det, hadde hun gitt beskjed om å få kattungen tilbake. Når jeg holder en av kattungene, lar jeg hele tiden Dixie se på kattungen, slik at hun er trygg på at kattungen har det bra. Med en gang kattungen piper, legger jeg den tilbake. Det er kjempeviktig at kattungene blir vant til å bli håndtert av mennesker.
Foreløpig er det Florence som piper minst når jeg holder henne, men det kommer av at jeg matet henne med flaske i noen dager.
I går fikk Elvis lov til å hilse på ungene sine for første gang, og det syntes han var rart. Han lurte nok på hva disse små skapningene var. Dixie slikket ham på hodet. Det er også viktig at Elvis lærer seg å kjenne lukten av kattungene. På sikt når kattungene kommer inn på stuen, vil nok Elvis leke masse med kattungene, for det er mye kattunge i ham ennå.
HER ER NOEN NYE BILDER OG VIDEO SOM JEG HAR TATT DE SISTE DAGENE:
Kattemamma Dixie Rose koser seg og ammer kattungetrioen sin <3 :)
Kattungene i lek med hverandre :)
Kattungene gode og mette etter å ha fått mat.
Tre smånurk fornøyde og mette <3 :)
Felix i en av sine mange avslappende liggestillinger :)
Kattungetrioen i en av sine lekestunder i mellom måltidene :)
En kjempeherlig kattungetrio i lek og fysisk utfoldelse :)
Leken som kattungene holder på med minner meg om små løveunger når de leker :)
Endelig er ventetiden over, og 19.01.2016 ca. kl.22.00 ble det født 4 kattunger i (N) Hakrilas F-kull :)
Mandag 18.01.2016 gikk slimproppen, og Dixie begynte å komme inn i blokkeringsfasen. Jeg fikk en rasekattvenninne som er med i samme katteklubb som meg til å komme å være sammen meg. Uansett om man er aldri så erfaren oppdretter, så er det godt å være flere når en kattungefødsel skjer.
Det var ikke noe som skjedde mandag, men jeg så at Dixie hadde sammentrekninger i magen, og noe hadde begynt. Jeg la meg på sofaen på stua, og hadde vekkerklokken på hver time hele natten igjennom for å følge med. Fra slimproppen går kan det ta flere dager før en kattungefødsel skjer.
Tirsdag morgen 19.01.2016 stod jeg opp tidlig, og dusjet. Da jeg kom inn på stua hadde vannet gått. Det var vått på flere steder, og åpningsveene var noe sterkere.
Jeg fikk Dixie inn på føderommet hvor hun la seg i senga mi. Hun hadde flere åpningsveer hvor hun trykket litt. Det er ikke så farlig at vannet går, for det kan ta noen timer før selve pressveene kommer. Hver kattunge har sin egen fosterpose utenpå sammen med navlestrengen og etterbyrden. Dersom fosterhinna rundt kattungene går er det krise.
Min rasekattvenninne i katteklubben jeg er med i kom, og vi satt hele formiddagen og fulgte med Dixie. Ennå var det ingen krise. Dixie hadde åpningsveer innimellom. Ut på ettermiddagen kom en annen rasekattvenninne som også er med i katteklubben sammen oss hit, og vi satt og fulgte med Dixie. Vi var alle tre enige om at vi syntes det gikk litt vel lang tid før pressriene kom. Dixie hadde svake veer, men ikke pressrier.
Ut på ettermiddagen ringte jeg veterinæren, og de gav oss noen tips til hva vi kunne gjøre for å fremprovosere pressrier. Likevel kom ikke pressriene. De anbefalte å komme for å ta røntgenbilde for å se om det kunne være et dødfødt foster som lå på tvers og blokkerte for at de andre kattungene ikke kom ut.
Da klokka var 19.00 fant vi ut at vi kjørte til veterinæren, for nå hadde det gått alt for lenge uten et eneste tegn til pressrier. Nå er det slik hos katter og hunder som mennesker at noen ikke får pressrier.
Dixie er jo over 4 år, og førstegangsfødende, og det trenger ikke bare være så heldig. Da vil hun ha en tyngre fødsel enn yngre katter. Bekkenet hos en eldre katt er mer stivt enn hos en yngre katt. Det mest idielle for en kattungefødsel hos en abyssiner er 1 - 1 1/2 år.
Vi kom inn til veterinærklinikken, og det første veterinæren gjorde var å ta røntgen for å se hvordan kattungen lå. Kattungene lå kjempefint, og i riktig posisjon. To av kattungene lå i fødekanalen. Etterpå tok veterinæren ultralyd for å se om kattungene levde, og det gjorde de alle fire :)
Neste steg var at Dixie fikk en sprøyte med veerforsterker, og normalt skal veerforsterker virke etter 10 minutter, men ikke noe skjedde. Dixie fikk en sprøyte med veerforsterker til. Ikke noe skjedde da heller. Da mente veterinæren at Dixie burde ta keisersnitt, og det var bra vi gjorde.
Hos den fremste kattungen hadde fosterhinnen løsnet. Det et er ikke bra, for den kattungen var nærmest død da den ble forløst. Hadde jeg ventet med keisersnitt til dagen etter, hadde kanskje alle kattungene vært døde. Da hadde jeg ikke tilgitt meg selv.
Det at Dixie var godt voksen før hun fikk sitt første kull er nok en årsak til at hun måtte ha keisersnitt. I linjene til Dixie er det alltid lette fødsler, og mor til Dixie har kjempelette fødsler på kullene som hun har hatt. Dyr er like forskjellige som det vi mennesker er.
Litt før kl.22.00 19.01.2016 kom fire kattunger i (N) Hakrilas F-kull til verden <3 <3 <3 :) Alle sammen overlevde <3 :)
Hos veterinæren kom det nok rasekattvenninne til som er med i katteklubben sammen oss. Når en hunnkatt tar keisersnitt, er det godt å være flere om å jobbe med kattungene etter de er født. Det første som må gjøres er å massere kattungene tørre, og det er kjempeviktig å holde kattungene varme og tørre til kattemor er ferdig. Kattungene får også oksygenhjelp til å puste. Det er fordi at kattungene også får i seg bittelitt av narkosestoffet som kattemammaen får, og da trenger kattungene litt oksygen for å kvikne til.
Når det er et keisersnitt, vil kattungene automatisk bli litt slappe, for de får jo i seg litt av narkosegassen som den kattemor får. Denne slappheten henger noe i, men når kattungene puster for egen maskin er stort sett faren over. Derfor er det kjempegodt når man er flere tilstede under ett keisersnitt på en katt/hund slik at man kontinuerlig får jobbet med kattungene. Kattungene kviknet fort til, og da jeg kom hjem kl.01.00 om natten var kattungene nokså aktive :)
Som abyssineroppdretter følte jeg trygghet i prosedyren som veterinæren hadde før, under og etter keisersnittet. Vi fikk ikke dra fra veterinæren før Dixie var våken! Jeg har opplevd å få med en sovende katt hjem etter keisersnitt, og det er ikke noe morsomt. Da Corvette hadde sine to keisersnitt, ble vi sendt rett hjem med kattungene, og Corvette våknet ikke før mange timer etterpå. Da var jeg rett og slett redd og uttrygg. Kattungene fikk over hodet ikke noen form for varme i buret på tur hjem. Det kaller jeg dårlig prosedyre og praksis!
En stund etter kattungene hadde kommet kom de med Dixie, og det var kjempeviktig at hun få igjen normaltemperatur etter inngrepet. Dixie fikk en melkestimulerende sprøyte slik at hun skulle få i gang melkeproduksjonen sin. Etterpå ble kattungene lagt til pattene til Dixie slik at de skulle få i seg den kjempeviktige råmelken som skal bygge opp immunforsvaret.
Etter kattmamma er våken vil hun være litt desorientert pga narkosen, og det er da jobben for oppdrettere begynner. Kattemamma skjønner ikke at det er hennes kattunger, for hun har ikke fått morsfølelsen og morshormonene i gang. I tillegg er kattemor så ør i hodet at hun vet ikke hva hun gjør.
Når man kommer hjem med kattungene og kattemor er første bud å passe godt på både kattemor og kattungene. Det er viktig at kattungene får die melk for å holde i gang melkeproduksjonen til kattemamma, men kattemammaen kan være rasende sint på kattungene, og bite dem. Derfor er det viktig å passe på hele tiden!
Dixie freste og knurret til kattungene de første timene etter vi kom hjem. Hun nektet å amme alle kattungene. Et lurt tips for å stimulere melkeproduksjonen til kattemammaen er å ha en kopp med lunket vann som man tar på tommeltotten og pekefingeren. Så masserer man patten til kattemor. Dette kan man gjenta regelmessig. Det gjorde jeg på Dixie, og så la vi en og en kattunge inntil patten, for å la den suge melk. De første gangene måtte jeg holde Dixie, og mannen min ta en og en kattunge slik at den fikk suge melk. Dixie var sint, og likte det ikke. Dixie skjønte ikke at hun hadde fått kattunger.
Jeg gav også kattungemelkerstatning noen ganger i løpet av natten, for det er viktig å få i dem væske. Det som er kjempeviktig å huske på, er å hjelpe kattungene til å få ut urin og avføring etter de har drukket melk. Normalt sett gjør en kattemor det selv. Når kattungene ammer kattemammaen, er det hun som slikker i seg avføringen og urinen til kattungene sine, men hos en kattemamma som har tatt narkose vil hun ikke skjønne hva hun skal gjøre.
Et tips er er å fukte en bommullspads med lunket vann å gni forsiktig over kjønnsorganet til kattungen. Da vil det komme ut urin og evt. avføring. Etter hvert som jeg fikk kattungene til å få ut urinen etter de hadde drukket, løftet jeg kattungen til Dixie, og jeg fikk henne til å slikke kattungen bak. Noen ganger gikk det fint, og andre ganger ikke.
Ut på morgenkvisten i går gav Dixie seg med å bite kattungene. Da mannen min skulle gå å lage seg frokost ca. kl.10.00, var Dixie rolig. Jeg masserte pattene hennes med to fingre som jeg hadde fuktet i lunket vann. Da la hun seg ned. Først la jeg en kattunge inntil patten. Jeg lot den ligge der en stund. Etterpå tok jeg kattunge nr.2 til neste patt, så tok jeg kattunge nr.3 og til slutt kattunge nr.4. Det endte med at Dixie lå i 45 minutter sammen kattungene. Kattungene lå og melkemasserte den patten de lå på, og det er kluet for at kattemamma skal bli stimulert til å få i gang melkeproduksjonen, og som igjen fører til at kattemammen får hormonene til å skjønne at det er hennes kattunger.
Det gikk ikke lang tid etter dette før Dixie begynte å komme med typsik kattemammalyder. En kattemor med kattunger har en lokkelyd som kattungene kjenner. Da skjønner de at det er kattemor som kommer. Dixie har en tynn og spinkel kurrelyd.
Etter ammingen Dixie gjorde i 45 minutter i går morgest var det gjort, og stort sett det meste av dagen i går gikk med til at kattungene hang som blodigler til Dixie sine patter <3 :) Dixie hadde skjønt at det var hennes babyer.
Hvor lang tid det tar før kattemamma aksepterer kattungene sine etter et keisersnitt er individuelt. Jeg hadde en abyssinerhunnkatt (Corvette) som tok keisersnitt to ganger. Det gikk under ett døgn før hun også skjønte at det var hennes kattunger. Jeg har hørt fra andre rasekattoppdrettere at det kan ta lengre tid. Her er det ingen fasit. En kjempeviktig ting å huske på her er tålmodighet, og ikke noe annet.
Dixie fikk tre hunnkatter og en hannkatt <3 :) Alle kattungene er viltfargede. Navnene på kattungene er: Felix, Felicia, Fiona og Florence :)
Dixie er blitt en kjempeflink kattemamma, og hun steller kjempebra med kattungene sine. Ennå er det nytt for henne, men til å være førstegangsmamma er hun kjempeflink og tålmodig :) Hun ammer kattungene når hun skal, hun vasker og slikker dem og hun koser masse med dem <3 :) Det er tydelig å se at hun er stolt av kattungene sine.
Hvor kattungene og kattemamma bor spurte du? De skulle ha vært i den kjempefine fødekassen vi har, men nei..... De har tatt bopel i senga! Har kattemamma bestemt at de skal bo i senga, så får man vær så god bare føye seg. Det er til syvende og sist kattemamma som bestemmer. Hvis hun har bestemt seg til at de skal bo der, så bor de der. Det å flytte dem til fødekassen vil stresse kattemammaen, og hun vil begynne å gjemme kattungene. Derfor vant Dixie denne gangen :)
I går ettermiddag la jeg med ned på senga for å slappe av. Jeg sovnet til de beste og avslappende lydene som finnes: "Purr, purr, purr" fra kattemor, og "Smatt", "smatt", "smatt" fra kattungene <3 :)
Her er noen bilder og videoer som jeg har tatt de siste dagene:
Røntgenbilde av kattungene i magen til Dixie tatt hos veterinæren 19.01.2016.
Den ene av de fire nyfødte kattungene til Dixie <3 :)
Tre av de nyfødte kattungene får oksygen.
De fire nyfødte kattungene i (N) Hakrilas F-kull <3 :)
De fire nyfødte nurkene tett i tett på varmepledd <3 :)
(N) Hakrilas Felicia, Fiona, Florence og Felix varmer seg etter keisersnittet <3 :)
Kattungene til Dixie nyfødte og noen minutter gamle:) Dette er bare en magisk opplevelse å se nyfødte liv komme til verden <3 :)
Kattemamma Dixie og de fire nyfødte kattungene noen timer gamle samlet på varmelakenet i senga <3 :)
En av kattungene drikker melk fra mamma Dixie sin patt <3 :)
En av kattungene drikker melk fra mamma Dixie sin patt <3 :)
Stort sett i hele går hang kattungene som noen blodigler på patten til mamma Dixie <3 :)
Nok en gang er det en kjempestor opplevelse å få oppleve nytt liv komme til verden uansett om det er keisersnitt eller normal fødsel. Jeg gleder meg til å se hvilke personligheter de små nurkene får <3 Det som slo meg i går er hvor mye de nyfødte kattungene hadde lært seg på en dag! De hadde lært seg hvem mammaen deres er, de hadde lært seg hvor melkebaren befinner seg og de hadde lært seg hvordan de kunne få ut melk fra melkebaren til mamma Dixie <3 :)
Jeg vil også rette en kjempestor takk til mine tre rasekattvenninner som hjalp meg før, under og etter keisersnittet <3 Setter kjempestor pris på dere alle 3 <3 :) I rasekattmiljøet hjelper vi hverandre :)
